23. mai 2014
Da lånte vi Vicky med oss på tur, og kikka på de fine lamma ved Nedreberg.
Det var varmt og lummert, men vi tok en kjapp biltur til Henrud…
Man må jo støtte opp om de lokale småbedriftene, så jeg kom ikke tomhendt heim.
Og etterpå der, tok vi oss en tur ned til Todalen, og logga en cache 
Jeg syns jeg må slite litt for å nå dem, så vi gikk fra bommen og innover. Dermed blei det en god kveldstur.
Dagen etter kjørte vi opp til Dypilen.
Det lå en god del snø, både på vei og sti, men føret var helt topp!
Vannet var kaldt…
Og vi fant, vi fant – ett lite stykke nedom varden… en skikkelig skatt!
Tassen hadde veldig lyst på en liten dinosaur…
Men vi lot dem ligge
For her på “Blue Mountain” bor det jo både tusser og småtroll!
Her er det god plass, og mange gjemmesteder.
Og jeg føler på meg, at de følger med hvorhen vi går
Her er det godt å være – for de er av det snille slaget
25. mai 2014, var Nalles 8 års dag!
Vi måtte en tur til Mjøndalen den dagen, og gutta var vel ikke akkurat henrykt over den lange bilturen. Men turen gikk greit, både ned og opp.
Alltid best å kjøre oppover og heim til Hallingdal, da
Nalle fikk bestemme hvor kveldsturen skulle gå…
Så dermed blei det en tur med Vicky igjen, og alle var fornøyde med det 
Mandag morra blues…
Han herre kakadua vår, han er ikke bare enkel å ha med å gjøre. Han har på en måte bestemt seg for å være sjefen min, og blir sur og sinna om han ikke får min fulle oppmerksomhet, når han vil. Jeg veit snart ikke min arme råd.
Han er jo søt og snill, men han kan virkelig være en plageånd også.
Mandagen var lang og varm – og jeg så bare fram til å bli ferdig med arbeidsdagen, og komme meg UT!
Vi dro rett til fjells! Det er balsam for sjelen, det.
Tirsdag var det på’n igjen.
Nicko var etter meg hele tida, og vi hadde ett svare strev med å sette ham tilbake på plass..
TULLEFUGGEL!
Etter jobb, gikk vi en runde i Nesbyen. På museumet fant jeg enda en cache
Det er riktig så idyllisk her i gamle - Nesbin!
Onsdag den 28. blei det en skikkelig fjelltur
Himmelen var blåere enn blå!
Vi brukte ca to timer på turen opp fra Imlan til Hallingnatten.
Og jammen lå det ikke en cache her oppe også
Snøen ligger som sebrastriper, og lengst bak i bildet, skimtes Reinsjøen – der ligger det fortsatt is.
Det er ikke lenge siden vi gikk hit på ski!
Mektig, fint - blått og flott.
Tilogmed bikkjene stopper opp og beundrer lanskapet iblant.
Vi skulle tatt med akebrett! Eller kanskje ikke.
Gauken gol i liene her oppe i dag med. Det var en som ikke greide det skikkelig, han sa kokoko istedet for koko. Pussig. Men jeg herma ikke etter’n!
Vi nådde ned i Børtnesøygardan før sola gikk ned. Hallingdalen er grønn og fin!
Heime hadde gubben prøvd seg som gartner! Det er ikke lett å sette spaden i jorda her, som det bare er stein og lange, seige bjørkerøtter. Så får vi bare vente og se, da – om syrinene greier seg – mot alle odds!
I dag gjorde jeg noe som nesten var utenkelig…
Jeg stilte klokka på 6.30 – og tro det eller ei
– men da klokka var 9, da sto jeg på trammen hos en intetanende Gry!
Vi fikk litt av en velkomst
Hytta på Vaset er Grys lille paradis!
Vi spiste frokost mens vi la en plan for dagen. Det sa seg jo egentlig selv. Vi MÅTTE opp til Millivann!
Det er brutalt bratte bakker opp fra vegen og til toppen av Grønsenknippa! Det er en stigning fra 957 til 1243 moh på ca 1,5 km
Kjærkomne snøfonner -
-og til slutt – MILLIVANN
Der slo vi oss ned etter at Milli og Tjorven hadde testa vannet.
Nalle smisker med “svigermor” –
og ho så ett øyeblikk ut til å ha glemt at han nettopp hadde gjort ende på en lemen…
Alle fire fikk godbiter av Gry likevel
Og vi spiste både lefse og pringles, og koste oss lenge og vel.
Det blir mange bilder av deg, Gry – men du må tilgi meg det. Jeg må bare ta med dette også. For tilogmed Tassen har du fått en helt spesiell kontakt med, og det varmer meg langt inni hjerterota å se.
Vi gikk til sist sakte heimover.
Vi stoppa og nøt alt omkring oss, og vi levde i nuet ei stund
MILLI 
NALLE
Tre finske lapphunder
og en liten lundehund.
Norskere enn dette kan det vel ikke bli!
Tusen takk for turen idag. Du greide det i år også, Gry – og jeg er ganske sikker på at dette var ikke den siste turen vår.