Dagens turmål blei faktisk bestemt kvelden før. Det er ikke ofte jeg greier å planlegge såpass. Men jeg ville så gjerne finne ett sted med minst mulig folk – og lause hunder…
Jeg kjørte inn til Skårsrudstølen. De fleste påsketuristene hadde nok pakka sammen og forlatt påskefjellet for i år. Jeg tenker det satt mange brune, blide fjes i bilene sine på veg heim, da vi inntok skiløypene sånn litt utpå dag.
Etter tre-fire km tok vi første pause – og jeg måtte sette på gnagsårplaster. Fanken å. Jeg sliter med å gå inn de “nye” skistøvlene…
Jeg beit tenna sammen, og så fortsatte vi sakte men sikkert mot toppen. Dyna 1212 moh – og med en fantastisk utsikt mot bla Hemsedalsfjell og Hallingskarvet.
Gullungene mine fant raskt sin plass i solen 
Dagens Selfie - av Nalle-farfar og oldemor 
til fem perfekte små prinser
Nalle har vett til å slappe av når han kan, han. Det kan jo vanke en liten bit av kvikk-lunsjen, f.eks… Tassen han har ikke ro i rumpa, han virrer rundt og skal finkjemme området for skatter.
Jaja, så bar det heimover og nedover. Nalle fikk såre labber(!) og Tassen blei sliten(!)
En sliten Tass biter i båndet og tuller verre. Nalle er tålmodig og kjempesnill, men han hiver seg stadig, og veldig brått – ned - for å pleie potene sine.
Skiløypene er godt merka, men vi valgte samme løypa tilbake.
En siste stopp, før vi kommer ned til Skårsrudstølen igjen. Her har det sitti mange før oss, og spist appelsin denne påska. De har sikkert beundra utsikten, de også.
Turen er over, og alle andre har reist heim. Hele området er liksom så fryktelig tomt, og helt, helt stille.
Jeg føler både vemod og takknemlighet, når jeg setter meg inn i bilen og forlater fjellet, og jeg innser at NÅ er denne fantastiske påska over.
TAKK FOR I ÅR