Små-Tassene og jeg

Jeg er så glad i å gå!

Det har vel alle som titter innom bloggen vår oppfatta for lengst.

Men når sant skal sies, så er jeg ikke glad i å gå aleine...

dvs. UTEN hund!

Jeg har hatt hund siden jeg var 12 år. Bianco, Kåre, Fia, Harry, Pekka og nå Nalle og Tassen. I løpet av de siste 38 år, har jeg vært uten hund i 6 måneder, og jeg håper det aldri, aldri skjer igjen.

Å gå tur uten hund, føles tomt og fullstendig meningsløst. Selv om jeg kan bli fly forbanna på en (lapp)hund som bjeffer som en gærning på bikkjer og biler, kunne jeg ikke tenke meg å gå tur uten hund.

Jeg begynte ikke å gå noe særlig i skog og fjell før jeg var nærmere 30, så derfor har jeg mye å ta igjen!

I løpet av januar, blei det gått rundt regna 14 turer. 8 av dem er tidligere omtalt, i tillegg har vi ikke telt med Geitsundrunden, Masterunden og turene i Vassfaret.

På lørdag gikk vi "Utsikts-runden"

Utsiktsrunden er bare ca 5,5 km - men den er betraktelig seigere å gå enn gårsdagens tur som gikk oppover Hei-bakkan i Flå.

Men det var en fin søndagstur i strålende vær!

Da vi kom opp til Hangstjern, var det på høg tid å snu. Vi skulle jo egentlig bare gå en liten tur, før vi besøkte mamma!

"Vi kan godt få litt kake på en helt vanlig søndag også, vi mommo!"

Gode, gamle mamma fylte 87 år på torsdag, men feiringa tar vi seinere.

Malkhyl er litt smågrinete om dagen...

Det blei noen dager med mildvær sist uke. Vind og regn og skremmende mange varmegrader. Men det var ikke verre enn at det var godt for noe!

Drengen og jeg fikk ordna både i hønsehuset og hos kaninene.

Og endelig skulle Ingrid få klipt seg!

Ho er stille og rolig, og littegrann sjenert...

- men tydelig vant til å bli stelt med.

Det var en sann fornøyelse å ta i den kvite, fine angorafiberen. Det må være det nærmeste man kommer englehår...

Etter klippen overtok ho Luddes hybel.

Der er det høgt under taket og god plass til varmelampe.

Ludde er en gentleman, han. De fikk hilse såvidt på hverandre :)

Han ble klipt den 10.januar, og ulla hans varmer allerede veldig godt.

Slik ser Lille ut nå, ho blei klipt den 16. november. Det nærmer seg faktisk klippetid igjen!

Og Theodor, da. Han blei klipt den 3. desember. Han er god og lodden han også, og om en måneds tid må han klipps igjen.

Alle sammen fikk en grundig sjekk idag. Kloklipp kan ikke gjøres for ofte på disse heller!

Ludde er en nysgjerrig liten go'ing, han :)

***

Stripa er Stripa. Vakker - rett og slett!

Ho vil stelle seg sjøl, men kos må ho ha iblant!

***

I snekkerbua fant jeg enda en hårete fyr.

Han er i gang med noe spennende, så han fikk være i fred ;-)

***

HA EI FIN UKE!

Vi har ommøblert litt igjen!

Gubben kjøpte seg en godt brukt TV-stol, og den har nå fått hedersplass i stua. Sofaen måtte flyttes på, for at det skulle være mulig å komme seg fram til salongbordet. Det er ganske utrolig igrunn, at det går an å forandre såpass mye i ei så lita stue.

Rokken min havna i akvarie-kroken igjen. Den kroken blei innbydende i mine øyne, og endelig fikk jeg satt meg ned for å spinne litt igjen.

Jeg tok med meg radio'n og den gamle stå-lampa, og satte meg vel tilrette. Gubben kunne bare sitte der i reclineren sin med fjernkontrollen og se på TV. Vi har forresten Canal Digital, så det er ikke så mange kanaler å velge i i disse dager...

Katta i skapet følger med...

Stripa er med der det skjer :)

Rokken fikk seg noen dråper med olje, før jeg begynte å trø. Da kom den i skikkelig go'lune - det var nesten så den malte i lag med katta.

Tida går fort, og tankene fly tilbake når man sitter slik. Jeg husker mamma fortalte om hvor redd Gommo var for rokken sin. Den fikk ingen røre. Derfor lærte heller aldri mamma å spinne.. Men de lærte å karde, sjøl om det var mest guttene som gjorde det tunge arbeidet. Håndkarding er tungt, nemlig.

Jeg er så glad for kardemaskina mi, for det er sjølve spinninga som er kosearbeid.

Nå er planen å spinne opp all ulla som tilhører andre. Det skal bli godt å bli ferdig med bestillingsarbeid, så jeg håper på mange uværsdager framover...

Jeg har masse angora liggende på vent. Og en full sekk med ull av Gammalnorsk Spælsau, så det kribler i fingrene...

***

Da jeg dro til Flå igår, hadde jeg tenkt å "intervjue" mamma litt om gamle dager. Ho liker å fortelle om barndommen i Hemsedal, og det kunne vært moro å skrive ned noen av historiene - før de går helt i glemmeboka.

Men ho satt i gangen, klar som ett egg, etter å komme seg ut på tur. Vi måtte bare ta noen runder i huset for å sjekke at komfyren var slått av, og at alt var i orden...

Første stopp - Veneli!

Tassen fant en gjenglemt skatt på Vassfarkoia :)

Vi parkerte oppe ved Turistforeningens hytte, men der var det overskya og så sur vind, at vi kjørte derfra nesten med en gang.

Vi søkte ly i gapahuken ved Hangstjern, for kaffepause måtte vi jo ha.

UT PÅ TUR - ALDRI SUR...

men vi satt ikke lenge, før vi kjørte ned til Flå igjen.

Etter en liten sightseeing nede i bygda, og en handlerunde på Kiwi, bar det tilbake til utgangspunktet og inn i varmen. Matvarene blei satt på plass, og så tok vi oss en kaffekopp igjen. Jeg takka ja til en God Morgen Norge - yoghurt, som mamma kaller det, (ho ser litt mye på tv2) - men bikkjene fikk ikke smake en eneste Kornmokjeks... Det var skrekkelig dårlig gjort, i følge henne.

Det blei kvelden og mørkt innen vi skulle reise heim, men jammen ville ho følge oss på en liten kveldstur i gatelys.

Det var koselig.

Og jeg angra litt på at jeg var så striks mot henne, at ho ikke hadde fått lov til å gi Nalle og Tassen en eneste godbit...

Det går faktisk veldig bra med Nalle og slankeforet... Han liker maten sin, og det virker som om han føler seg mett. Han får en skvett fiskeolje og en liten dose Glucosamin sammen med frokosten sin, og til kvelds får han Metacam hvis vi har hatt noen større utskeielser.

Denne kvelden fikk han ikke det.

Stripa blei ikke med oss på dagens aller siste tur, dermed kunne vi gå litt lengre enn vi vanligvis gjør. Men sjøl om kveldsturen da vart ett par km, teller ikke denne torsdagen med i 100turdageri2016 engang.

***

Onsdag var en fin dag.

Jeg vet ikke hva jeg surra med, men vi kom oss ut på ski innen sola gikk ned.

Løypene var ikke kjørt opp siden i helga, men det var greit å gå.

Syns det er helt ok når det ikke er spor etter andre, jeg!

Vi gikk fra Buvatn til Vangen, en tur på ca ei mil tur/retur.

Det takla Nalle fint, men han fikk ei pille til kvelds for sikkerhets skyld ;-)

Husk småfuglene.

GOD HELG !

Jeg fikk akkurat det været jeg hadde bestilt!

Både søndag og mandag var det skikkelig ruskevær med regn og vind :)

Når man først har hund, så er ikke dårlig vær en holdbar unnskyldning for å holde seg innadørs, men regn er ikke det beste Nalle og Tassen veit, så jeg satte meg ved rokken så fort sjansen bød seg.

Dessuten har hunder godt av å kjede seg litt iblant.

Det behøver slett ikke å skje noe hele tida...?

Jeg blei sittende...

Men da to sneller var fulle - da gikk vi oss en tur, altså :)

Det blir ikke garn, før to tråder er tvinna sammen :)

Ting tar tid. En blir stiv i nakken og støl i ryggen.

Da er det deilig med noen små avbrekk!

Det ligger fortsatt litt snø i Bergheim, heldigvis.

-og sparkføre blir bare bedre og bedre!

Det blei to fine fridager, jevn fordeling på arbeid og kos, liksom.

Jeg forstår det ikke helt, men likevel ser nesten ut som om ulla fra Lappehiet bare vokser og vokser!

- men nå skal jeg ikke gi meg før pappesken er tom. Jeg skal spinne litt hver dag framover - har jeg tenkt ;-)

Jeg gløtter stadig opp i akvariet når jeg sitter ved rokken.

Da jeg kom heim fra jobb på tirsdag, hadde jeg med meg noen nye fisker heim. Sverdrager-gutten fikk to nye damer. Han kunne nesten ikke vente til de slapp ut av posen...

I tillegg blei det noen nye tetraer, for nesten alle diamant-tetraene hadde visst gått dukken...

Og to siamesiske algespisere - for den halvgamle ansictrusen min - er ikke interessert i andre enn frosken...

Jeg har desssuten strikka litt i det siste!

Votteboka til Jorid Linvik er full av spennende mønstre, så nå har alle vi i butikken fått oss dyre-votter :)

Bjørn driver fortsatt på med ett eller annet...

Som IKKE har noe med dyr å gjøre ;-)

***

Jeg har bare gått småturer i det siste, så idag tok jeg meg tid til å gå en litt lengre tur. Det var så fint vær, nesten vårlige farger!

Vi gikk Geitsund-runden + +

Det var tungt å gå heimover, for Nalle og jeg tråkka igjennom snøen...

Tassen kunne springe oppå skaren over alt :)

Ja,ja - en fin trimtur, blei det. Så den legger jeg til under 100turdageri2016 som den 16. Hvis jeg har telt rett...

I morgen, torsdag - er det iallefall den 2. arbeidsdagen denne uka.

Den 17. turen ble allerede på fredag.

Jeg parkerte bilen ved Dypilen, og så gikk vi på ski i vegen nedover forbi Sandfet...

....helt til vi fant noen skuterspor vi kunne følge.

Det var ikke kjørt opp skiløyper, og på fjellet blåste det hardt, så det passa oss fint å gå en liten tur i skogsterrenget mot Lyseren.

Lørdag var arbeidsdag. Det blei en riktig fin og travel dag. Jeg liker egentlig veldig godt å jobbe disse lørdagene! Og kanskje jeg av den grunn, setter enda større pris på SØNDAGEN :)

Den 18. turen gikk til Høgdefjell!

Været var helt fantastisk, og vi hadde utsikten ned på Strøen helt for oss sjøl.

Her er det ett flott skiløypenett, men vi tok bare en kort runde...

Målet for dagen, var jo egentlig Dølahytta.

Vegen ned til Strøen var til min store overraskelse allerede brøyta, så vi kunne kjøre like ned. Det tok sin tid å få varme i hytta denne kvelden, for gradestokken krøyp nedover og nedover. Da jeg la meg ved midnattstider, var det stjernelyst der ute, og gradestokken viste -25. Det blei bare en bitteliten tisserunde før vi la oss da, gitt.

Jeg la i ovnen en gang i løpet av natta. Tassen sneik seg oppi soveposen min flere ganger, men ellers så sov vi som stein - til vi våkna av at sola lyste inn gjennom vinduet mandagsmorgen.

Morgenstund har gull i munn, og jeg hadde gooood tid.

Koste meg med kaffe og strikketøy, mens det dura i ovnen - i påvente av at det skulle bli en litt bedre temperatur der ute.

Utpå formiddagen tror jeg det var rundt 10, det kjentes iallefall nesten vårlig ut - da vi la ut på skitur i gamle skispor nedover mot Suluvatn.

Og tror dere ikke paparazzien var på pletten, akkurat da jeg hadde dagens første fall!!!

Jeg kom meg opp på egenhånd, og fortsatte ferden - tappert - nedover ei smal skogsløype. Hakk i hæl på "paparazzien"...

Jeg blei litt betenkt, da skispora endte nede ved Søsterhjemmet...

...vi hadde jo tenkt oss til Suluvatn!

Så derfor, etter litt att og fram -

begynte vi å tråkke våre egne spor videre nedover.

Snøen var som sukker, så jeg var litt bekymra - dette kunne bli tungt for Nalle.

Han hoppa ikke frivillig opp på den vanlige steinen for å ta bilde denne gangen.

Tassen derimot, han var lett på fot. Han kunne springe hvor han ville, og han tok stadig noen avstikkere rundt omkring. Det var masse spennende dyrespor i Vassfarskogen. Hare, ekorn, rev, elg, ryper og storfugl...

Etter en time eller to, kunne vi endelig løype ned den siste bakken mot Suluvatn.

Tonje var altså turkameraten vår denne dagen.

Søte, snille Tonje - nabo'n vår på Bergheim, det var ho som brått og uventa banka på døra i Dølahytta denne formiddagen, og lurte på om vi skulle ut på tur :)

Tassen var heeeelt betatt!

Nalle ville helst ha blitt igjen der nede i Suluvasshytta.

Men da de siste solstrålene gikk ned bak Likkistefjell, da tok Tonje ham i båndet og førte ham med seg tilbake....

Den 19. turen blei en uforglemmelig fin tur. Det er ekstra koselig å ha med seg noen som setter like stor pris på dyr og natur som meg selv. Gleden over opplevelsene blir dobbelt så stor.

Det blir nok flere turer på oss om ikke så altfor lenge, håper jeg!

Ps. Nalle greide seg helt fint.

Vi har hatt fire fine fridager på rappen igjen!

I går fikk vi besøk av Mona, Mina og Tuuli. Vesle Martin hadde vannkopper, så han måtte være igjen på hytta sammen med bestemødrene sine, mens vi jenter kunne kose oss ute i sola hele dagen.

Gjensynsgleden var stor da søster Tuuli kom!

Tilogmed Nalle blei med på leiken ei lita stund :-)

Mina er ei skikkelig speider-spire, og tok raskt ansvar for å lage pølsebål.

Ho visste akkurat hvordan det skulle gjøres, uten hjelpemidler som avis og tennbriketter! Det var bare å gi jenta en kniv, og en hjelpende hånd, så satte ho alle i sving :-)

Bålet blei akkurat passe stort, og pølsene akkurat passe svarte.

Gode venner, kaffe, kakao, sjokoladekake, kvikk lunsj, bålkos og sol. Hva mer kan man ønske seg på en mandag???

Søndagsturen forgikk Bergheim rundt, kan man si. Både bortover -

- oppover -

- og nedover...

For da vi hadde kommet ganske langt nedover - oppdaga jeg at broddene var borte - så da måtte vi gå oppover igjen...

Flinke gutter som henta brodden min!

Turen kvalifiserte seg glatt til turdag nr. 22.

Før jeg hoppa i dusjen, tok jeg en liten opprensk hos Theodor og Lille - og sistnevnte angorakanin ble klipt etter alle kunstens regler.

Lørdag gikk vi bare noen småturer. Dagen ble faktisk brukt til baking - og en kveldstur til Flå. Tommel opp for en lørdag utenom det vanlige!

Bittesmå gåsunger i februar!

Fredag skulle endelig min kjære Berlingo få ny frostvæske-tank og slange. Vi blei gående omkring i Nesbyen ett par timer, før bilen var ferdig.

Det ligger ganske mye hundebæsj i veikantene i Nes, enda søplekassene står tett i tett. Da en kar svinga over vegen og gikk imot oss, trudde jeg at det vanka kjeft...

Men neida - han syns bare at jeg hadde så fine hunder!

Sola skinte og alt var såre vel, da jeg omsider kunne sette meg bak rattet og kjøre til fjells. Jeg kjørte til Liaset. Det var kanskje ett dumt valg, for på den kanten hadde sola gått ned bak tjukke skyer. Men det var ikke verre enn at vi fikk oss en liten skitur inn til Øyvatn og tilbake igjen.

Turdag nr. 21 registrert.

Den 20. turdagen var på onsdag. Vi gikk mot Kolsrud den dagen, det er fint det å. Att og fram er like langt...dvs minst 6 km - for vi tar alltid noen ekstra avstikkere her og der.

I dag har det vært ett fantastisk vær, men jeg har ikke gått stort lengre enn til postkassa. Det har seg nemlig slik, at før Mona skulle komme igår, satt jeg ute i sola og koste meg med kaffekoppen. Jeg satt på huk. På isen. Plutselig glei beina fra hverandre, og jeg deisa i bakken, og slo innsida av kneet noe h...

Mens jeg låg der og banna og svor, hørte jeg en merkelig dur inne fra huset. Jeg kom meg opp og inn. Først trodde jeg lyden var den nye røykvarsleren, men det viste seg fort at ulyden kom fra badet. Der inne sto vannspruten, heldigvis ned i vasken - men krana virka ikke!!! Vi har er en sånn skikkelig gammaldags kjellertrapp - med kjellerlem på kjøkkenet, og med nød og neppe greide jeg å karre meg ned i kjelleren og der fikk jeg stengt av hovedkrana. Men for ett leven det var der nede i mørket!

Det var pumpa... Jeg var redd den skulle eksplodere innen jeg fikk hinka meg innerst i kjellerommet, og dratt ut kontakten.

Da blei alt helt stille. Puh - jeg overlevde!

Enden på visa var, at rørleggeren kom da Mona reiste, og alt det der ordna seg.

Jeg skulle altså vært på jobb idag, men DET gikk ikke så bra.

Uten at jeg sa ett ord eller beklaga meg det grann, hadde Bjørn reist oppover til apoteket og kjøpt inn bandasjer og kalde kompresser, smertestillende og krykker(!!!), før han dro til Vassfaret. Jeg har gjort som jeg fikk beskjed om, og stort sett sitti på en stol og tatt det helt med ro idag. Har lest meg til at det antagelig er leddbåndet som er skadd. I mitt hode hørte jeg ett pling idet jeg slo kneet, men jeg nekter å tro at leddbåndet er av. Da hadde det sikkert vært enda verre. Kneet er stivt, men ikke hovent, og smerten lindres med Voltarol Gel og stram bandasje.

Det er vel bare å innse at jeg er i reperasjonsalderen.

Jeg hadde fått innkalling til mammografi idag også. Som måtte avlyses.

Til helga skal Gry og jeg feire 50 årsdagen våres (igjen). Vi skal kjøre hundespann i Hemsedal. Det spørs om ikke Gry må kjøre meg.

Å hutte-meg-tu :)

Dagen var kommet.

Drømmen vår skulle endelig gå i oppfyllelse.

Vi skulle virkelig nyte denne helga!

Frokosten var selvfølgelig en Bromma-baguett. Vaffelen la vi i sekken.

Vi kom fram til hundegården i god tid, og fikk være med på forberedelsene til turen. Hemsedal Huskies har 33 aktive trekkhunder. Idag skulle det kjøres fem spann, så 30 hunder ble spent foran sledene. Vi hjalp til etter beste evne.

Alt foregikk stille og rolig. Johan, hundeeieren, påvirket alle - både hunder og alle oss førstegangskjørere - på en svært positiv måte.

Men det var ikke fritt for at spenningen steg noen hakk, da jeg satte meg ned i sleden, og Gry stilte seg opp bakpå...

Det eneste vi fikk beskjed om å passe på, var å holde god avstand til spannet foran, legge oss over i svingene,

stå på bremsen i nedoverbakker og/eller når vi skulle stå stille...

Så starta eventyret :)

Vi bytta på å stå på sleden, men det var igrunn like fint å sitte oppi pulken, som å stå bak. Og det ble til at jeg satt mest, pga kneet.

Ferden gikk opp igjennom skogen.

Først kunne vi skimte Skogshødn i det fjerne, men etterhvert dukka de fantastiske Hemsedalsfjella opp på alle kanter.

En liten filmsnutt igjen...

Johan tok på seg foto-oppdrag også, han!

Seks flotte huskyer og to helfrelste kjerringer :)

Vi brukte ikke navn på hundene, men den mørkebrune tispa skilte seg litt ut fra de andre -

- og fikk navnet Hoppetussa :)

Stø kurs mot Vanneviken, ca 830 moh, med Skogshødn i bakgrunn.

Vi har vært på toppen der også, vi - hele 1728 moh

- men denne turen slår det meste!

Alt gikk som en drøm!

Legg merke til mann og hund i skogkanten . . . det gjorde bikkjene

Og så, før vi visste ordet av det - - -

Nei og nei og nei!

Det blei en skikkelig bråstopp da den fremste hannhunden snudde seg for å kjefte på stakkaren på sidelinja. Makan til knute skal man leite lenge etter. Ingen av oss turde begynne å løsne på den makketugga!

Johan som holdt seg i det fremste spannet, kom traskende over hele Vannen for å hjelpe oss, han.

Han løste floka fort og greit, men da han begynte å gå tilbake til spannet sitt - var det ikke lett å holde igjen "våre" .

Hoppetussa hoppa og spratt stort sett hele tida.

Det var noen få kuldegrader og nesten vindstille denne dagen.

Hundene tok seg stadig en iskald jafs med snø.

De fikk ingen lange pauser, men de kunne betrakte oss fullstendig oppgitt - når de, etter deres mening, måtte stå stille litt for lenge.

Plutselig var vi tilbake til start.

Åhhh, jeg skulle ønske vi kunne spole tiden to timer tilbake!!!!

Hundene var fornøyde. Vi også, selvfølgelig.

Vi fikk hjelpe dem av med trekkselene, og plassere dem ved hvert sitt hundehus.

For noen imponerende firbeinte skapninger!

Og vi må si oss svært fornøyde med våre tobeinte også, som ga oss en slik opplevelse i 50 års presang.

Dette blei en dag vi kommer til å huske til vi blir hundre år.

Tusen takk til Bjørn, Ola og Hemsedal Huskies!!!

Og tusen takk til deg, Gry - du er jo liksom prikken over i'en du, da

What a week!

Det føles som en evighet siden vi satt og venta på Gry og Tjorven.

Milli fikk ikke være med pga løpetid, så Nalle prøvde (forgjeves) å gjøre sine hoser grønne hos Tjorven. Ho som er bestevenninna til Tassen...

Uff, det var nesten litt pinlig.

Nalles sjekketriks vakte ingen begeistring hos noen, og til slutt ga han opp. Nesten...

"BARE" GODE VENNER

Bjørn har vært dugelig forkjøla den siste uka, så han skal ha stor takk som stilte opp som barnepike for alle mine søte små, mens Gry og jeg var ute på eventyr.

Det hadde visst gått MYE bedre enn forventa. Tassen glemte nesten at jeg var borte!

Hele hurven koste seg i "vårsola"

Grom og Malkhyl m.flere..

Da Gry og Tjorven dro søndags formiddag, tok vi oss en sparktur i finværet. Det har ikke blitt mange turer den siste tida, men denne dagen kan sannelig legges innunder 100turdageri2016 - for vi gikk igrunn hele dagen! Først opp til fossene sammen med Gry, deretter sparktur til Geitsund mm...

Jeg hadde mandagsfri som vanlig. En deilig vane, det :-)

I følge YR var dette den siste dagen med finvær på ei stund, så vi måtte finne på noe.

Alltid moro å hilse på Pelle og Timo!

Og mommo, selvfølgelig :-)

Vi kjørte opp til Veneli, og gikk en liten tur der oppe. Akkurat passelig tempo for Nalle og meg, vi var litt stive og støle etter helgas strabaser begge to.

Kneet er så og si bra igjen, altså - det er bare visse bevegelser som gjør vondt. Takk og pris.
Jeg har visst lykken på min side, for jammen lå denne cachen og venta på å bli logga da jeg kom fra jobb på tirsdag!
Ikke at den var vanskelig å finne, men det er tross alt vinterferie og mange folk på farten.

Mari har også vinterferie, så vi har hatt selskap på lufteturene. Vi ha gått tur både tidlig og seint, og igår ville Stripa også være med :-)
Jammen godt jeg har hatt hjelp!

Jeg har ikke spinni stort den siste uka, men fire hesper à ca. 130 g er nå klare for vask, og enda mere hundeull er karda opp. I går og idag har jeg sitti ved rokken, det er god trening for kneet. Og jeg gleder meg over å se det ferdige garnet.

Det har blitt enda noen vottepar den siste tida også...

Og jegervotter... Lurer på hvem de kan passe til.

Jeg har votter, og trenger ikke flere - men det er så moro å strikke!

Bjørn har vært produktiv, han også.
Da han fikk seg den digre tv-stolen, måtte vi jo som sagt ommøblere. For å få plass til ting og tang, fikk han "beskjed" om å lage ett romslig TV-bord.
Jeg tegna ei skisse - og slik blei resultatet!

Helt i stil med akvariebenken - som han lagde for lenge siden.

Han har laga mye fint i "furtebua" si i årenes løp

- to slike hjørneskap, f.eks!

Her er hustegningen...

Jeg fikk det omtrent som jeg ville der å :-)
***

Vi har fått snø - og det er jeg glad for!
Ikke mye, men det blei iallefall reint og fint igjen.

Torsdag den 3. mars var vi ute på årets 2. sparktur

Dette har vært en helt spesiell dag.

Det var Stripas fødselsdag :-)

Det sto torsk på menyen. Rå torsk til Stripa, og ovnsbakt til oss :-)

GOD HELG!

Nalle koser seg om dagen.

Akkurat passe mange kuldegrader, og snøen har lava ned.

I stor kontrast til fjoråret!!!

Tassen er ikke så nøye på om det er snø eller ei, men hundekjøring på tv er kjempe-interressant.

Hønene har begynt å verpe igjen, men vi andre har stort sett hatt skikkelig late dager...

Stripa har overtatt den største hundesenga.

- og Tassen har tatt plassen min...

Prinsessa fikk noen nye leiker på ettårsdagen sin. Problemet med katteleiker, er at hundene elsker dem...

- men disse leikene kan de ikke stikke av med og ødelegge!

Den øverste leika fra Cat-it Senses er dyr og fin, den kan bygges ut og forandres på flere måter. Det ligger en ball inni banen, som virkelig trigger jaktinstinktet. Artig leike!

Så stakk jeg innom Biltema etter jobb en dag, og da blei denne med meg heim - ei adskillig billigere leike - og den var selvfølgelig like morsom.

Men ingenting er så spennende som levende fisk :-)

Jeg tok en opprensk i akvariet i helga. Pumpa må rengjøres en gang iblant den også. Da greide jeg til min store ergrelse å ødelegge impeller dekselet. Jeg har aldri vært helt fornøyd med denne Fluval-pumpa, og falt nesten for fristelsen å kjøpe ei ny fra Eheim...

Det blei til at jeg bestilte ett nytt deksel til ca 140,- på eBay. Det har jeg aldri gjort før, så nå venter jeg spent på om jeg får den rette delen snart.

Det har omtrent ikke blitt en eneste skikkelig tur den siste uka, bare småturer. Idag MÅTTE vi bare ut.

Jeg er kanskje litt pysete, men jeg var veldig spent på hvordan kneet ville oppføre seg. Skiløypene var ikke oppkjørt på Haglebu, men det var fint å gå på ski likevel. Ingen folk å se, så jeg var strålende fornøyd.

Underlaget var fast, så han hadde ingen problem med å ta seg fram, Nalle heller. Han var forresten på vekta sist lørdag. Den viste da 26,5 - så han har jammen gått ned 1,5 kg - litt mer enn meg ;-)

Vi begynte å gå Hovdanrunden igjen. Det er jo noen cacher der...

Idag fant vi to av fire. Jeg har innsett at jeg må vente til snøen går på den ene, men den andre burde jeg ha finni. Fy flate så irriterende når man er så nær - men likevel må gi opp!!!

Skituren varte i fire timer.

Men når sant skal sies, gikk vi antagelig ikke mer enn 4-5 km. Under tvil legges dagens innsats inn under 100turdageri2016 som den 24.

***

Fredag fylte jeg sekken med mat og drikke, og kjørte opp til Veneli. Jeg hadde lyst til å teste skiløypene der oppe før skiturister og hyttefolk fyller fjellheimen.

Bjørn hadde vært så grei og lagt Glider på mine oppskrubba smørefrie ski, og eventyrløypa var nyoppkjørt og helt strøken...

- og Nalle og Tassen var i storform!

Skal si det var herlig å bare gli avgårde gjennom fjellskogen!

Høyspentmastene strekker seg gjennom området, fra Damtjern og rett over til Styrmannstjern, forbi Domfet, Blåfjell osv. osv...

Men ellers er dette området mellom Veneli og Damtjern, uberørt.

Jeg kunne skimte Olasetra som ligger så fint til innved Turufjell, idet løypa svingte seg over mot Torget.

"Nå skal lille Flå legge til rette for en gigantutbygging med opptil 1800 høystandard-hytter i Turufjell-Veneliområdet! I arealdelen til kommuneplanen legges det nå opp til at over 11.000dekar av natur skal nedbygges - med hytter, alpinanlegg og infrastruktur. De innerste områdene grenser nærmest til landskapsvernområdet i vakre Vassfaret, og noen av de inngrepsfrie områdene (INON-områdene) i kommunen blir ødelagt eller fragmentert.

Kathy Lie, nestleder i Buskerud SV"

Vi tok av fra hovedløypa før vi kom til Damtjern. Her hadde bare en enslig skiløper gått føre oss. Jeg hadde ikke med kart, men antok at det var bare å følge sporet.

Og det gikk jo helt fint :-)

Tassen fikk utfolde seg i det fri ei stund.

En svær reinsflokk hadde passert området dagen før, så det var mange spennende "ting"å finne. Skiløypa var som den fineste autostradaen på denne sida av Veslefjell. Det var hardtråkka av skutere og reinsklauver over hele Torget.

***

Kommunestyret i Flå behandlet 7/1-2016 Arealdel av kommuneplan for Flå 2015-2027

Dessverre neglisjerte kommunestyret både Rådmannens justeringer og Fylkesmannens svært krasse kommentarer til denne gigantiske utbyggingen i den såkalte SONE 6 (Veneli-Torget-Turufjell)

Vi fortsatte ufortrødent videre på rundturen vår, mens tankene kretsa omkring disse planene som får bygda til å koke. Det virker som om flåværinger flest ønsker utbygging, men så er alle andre imot...

"Presset på Vassfaret er og blir så stort fra Buskerud og Oppland samlet, at byggeprosjekter av en slik størrelsesorden må sees i sammenheng, den har regional betydning - utover Flås grenser. Den totale belastning på Vassfaret må vurderes samlet. Utbygginger av slike dimensjoner må sees i ett perspektiv utover det kommunale.

Terje Bøhler."

Der nede ligger Vassfaret. Ei umistelig gave til våre etterkommere.

Jeg beundra utsikten, mens Tassen og Nalle fulgte vaktsomt med på to skiløpere som nærma seg...

Veslefjell

Før vi nådde fram til Veneli, tok vi en liten avstikker bortom Bjødnahaugen. Og endelig vanka det ei skikkelig matpause :-)

Opprinnelig og urørt villmark er snart en saga blott.

"Nå må vi stoppe opp og tenke oss om og la det være igjen noe uberørt natur til neste generasjon. Det er ufattelig hvor mye av naturen vår generasjon har rasert.

Tor Ola Skogstad"

"Fylkesmannen og fylkeskommunen har bede om at fleire område i Turufjell vart tekne ut. Rådmann var samd og foreslo å ta ut fire område, blant andre to omstridde område ved verneområde til Vassfaret på 1210 dekar. Det vart nedstemt i januarmøtet i kommunestyret. No foreslo Torkild Raaen (Bygdelista) at dei to områda ved Vassfaret likevel vart tekne ut av planen.

-Området har stor verdi for friluftslivet, sa Raaen.

Det var det full semje om."

Hallindølen 20/2-16

Siste ord er neppe sagt i denne saken, men vi hadde iallefall en fantastisk fin skitur, og den 25. turdagen i 2016 var ett faktum...

I år har jeg ikke følt behov for å ta ut vinterferie. Jeg har vært så heldig med fridagene mine, som jeg jo egentlig har hatt ganske mange av...

Etter jobbe-lørdag kom fri-søndag.

Siden det da var litt "gråvær", fylte jeg dagen med nyttige ting - for resten av uka er det meldt knallpåskevær!

Angorakaniner eter og driter uhorvelig mye! Tassen er superivrig etter å hjelpe til når det skal ordnes hos dem, men han har fått forbud fordi han spiser kaninbæsj med voldsom apetitt - og det har lundehundmagen ikke godt av. Jobben med å skuffe møkk og bytte strø, uførte jeg derfor aleine - før vi gikk en liten rusletur i Bergheimkroken.

Jeg syns jeg klipper kaniner rett som det er, og denne gangen var det Theodor sin tur. Nå som jeg har fire kaniner, blir det 16 klipp i året - og det vil jo si MINST en klipp i måneden. Men det er en koselig og takknemlig jobb :-)

Mandag var det DET været!

Jeg rakk å fylle diesel før prisen gikk opp, kr10,10 pr.l - da blei tanken full :-) Mamma var klar til å bli med på tur, selv om ingen av oss visste hvor ferden skulle gå.

Jeg tenkte i mitt stille sinn på Skarsdalen og Damtjern - men så endte vi opp på ett nytt og ukjent sted. ...og jeg var nesten redd vi aldri skulle komme derfra - for i dette varme været, hadde den bratte og svingete vegen blitt forvandla til en slapsete og våt krøttersti. Mamma ba meg holde begge hendene på rattet, og jeg ba henne holde kjeft - spenningen var til å ta og føle på...

At vi kom OPP til Solheimsetra var nesten ett under! Jeg trøsta meg med at jeg hadde kjettinger på lur, men altså...de lå visst hjemme i skapet. Shit.

Vi har muligens mer flaks enn vett, men vi kom altså opp - og da måtte vi ut å se oss omkring.

Sørbølfjell er ett nytt hyttefelt som ligger mellom Skarsdalen og Sørbølsetra. Med panoramautsikt til Høgevarde og Gråfjell - og ned på Krøderfjorden, og med Sørbølfjell som troner i bakgrunnen...denne utsikten virkelig kunne ta pusten fra de fleste!

Ikke det minste rart at det var byggeaktivitet her oppe, og det ble selvfølgelig redningen vår.

Vi fikk raskt beskjed om at brøytebil ville komme oppover i løpet av dagen, så det var bare å ta det med ro.

Vi fant oss en topp og slo oss ned.

Vi hadde mat nok til å overvintre, vi :)

Men helt ro i rævva, det hadde vi ikke. Vi venta på en spesiell telefon, nemlig.

Kl. 15.39 kom den...

Oldemor og Gammel-Gammeltante!

Mammas aller første oldebarn var født!

- skal hilse og si ho strålte som ei sol :)

Det var ett fint sted å bruke en vakker dag på, dette her. Det forundrer meg at jeg ikke tok flere bilder av omgivelsene, men det blei visst med praten. Vi kommer forresten helt sikkert til å ta en tur opp hit igjen. Det var satt opp ei utleiehytte her også, så kanskje vi kan unne oss ei hel helg engang.

I halv fem-tida hørte vi det kom noen. Brøytemannskapene hadde gjort en utmerket jobb, så det var bare å forte seg nedatt før det var for seint.

Det gikk så fint, atte!

Vi avslutta dagen med en god middag på Hallingporten. Vi blei mette i magen og varme i toppen, og det var godt å komme trygt og velberga heim til kvelds.

Onsdag var det fridag igjen. 16.mars er dessuten en merkedag for meg...

7 år siden jeg tok min siste røyk!

Så idag kunne det "feires" med sjokolade og sol og kos og turer og geocaching og ALT hva hjertet begjærte!

Været var på vår side...selv om snøen smelter litt for fort...

Det var spennende post idag

- både Lappestikka og Lundehund Nytt!

Det ble en FTF på meg i dag også!

Det var bare å kjøre opp til Tunhovdåsen, det - så fant vi den ganske lett.

Vi gikk en liten runde til fots, og fant fort ut at det var altfor tidlig å gi seg. Dessuten hadde jeg ski baki bilen, så jeg bestemte meg for å ta en runde i lysløypa i Tunhovd.

Det lå en cache der oppe, og den blei plukka ned og signert.

Skiføret var så som så, men løypa var så artig at vi tok likesågodt to runder.

Da vi kom heim i kveld, satt Stripa ute og venta!

Det er første gang jeg har reist fra henne ute, og jeg var sååå letta over at det gikk bra. Ho hadde mulighet til å gå inn i låven og inn til kaninene, så det var jo egentlig ikke farlig, men det er nå litt rart med det likevel. Ho er jo så liten...

I Rukkedalen var påskepynten på plass!

Da er det vel på høg tid at jeg bytter ut nissene i Olabu med noen påskekyllinger, for vi får besøk i helga. Jeg er spent på hvordan føret blir, for da skal vi ut på lange og spennende turer, da!

Ps. Herved er blogginnlegg nr 700 publisert!

Det smakte fantastisk - med friske jordbær en fredag i mars!

Det var nesten som om våren kom sammen med våre to etterlengtede gjester.

Småprinsene hoppa og spratt, målte litt krefter og sprang litt omkapp - mens Nalle lå på stabburstrappa og ba dem styre seg litt, da...

DOBBELT-KOZZZ

Turoperatør Natten hadde tenkt og tenkt, og bestemt at den første dagen skulle brukes på en skogstur i Bergheim. Så fikk vi testa formen til gutta fra flatlandet før vi bega oss ut i ekte villmark, liksom.

Snøen har smelta utrolig fort oppe i lia.

Hva kunne egentlig passe bedre for gutter som ikke vil ha ski på beina??

Snøball-krig eller pinning? - ja takk, begge deler.

Ett sted det er kaldt, mye snø, ingen turister, null skiløpere, myyyye fin vildmark hvor gutta kan utfolde seg fritt

- det var det som sto på ønskelista for helga.

Fire av seks ønsker oppfylt på en dag, det var ikke så aller værst.
Men vi måtte selvfølgelig finne ett sted med kuldegrader og SNØ

Frokosten ble litt etter skjema lørdagsmorgen, men vi kom oss avgårde i 12-tida. Da var dessverre varmegradene allerede på plass...

- men SNØ var det nok av her!

- og Slasetra var så absolutt ett oppnåelig turmål, selv på en vindfull dag.

Ett eller annet sted finner man alltid en lun plass :-)

Gutta leika seg, mens jeg så mitt snitt til å teste føret...

Det gikk heldigvis helt fint å ta seg fram i gamle skuterspor også - så da var det bare en ting å gjøre.

"Sistemann til topps er ei pingle!"

Og endelig - ENDELIG - erobra Petter Slakollen!

Det blæs...

men begivenheten måtte jo dokumenteres -

- før retretten til setra...

Jada gutter, denne fortjener dere!

Nalle tar livet med stor ro. Som vanlig.

Men småtassene derimot...

De er ikke i ro ett eneste sekund!

Pinning for to!

Månen hadde stått opp, da vi gikk ned...

Det var stille og rolig, og like betagende vakkert som alltid ved Strøsdammen, men vi satte oss i bilen og kjørte tilbake til Base Camp Bergheim...

Dagen derpå. Palmesøndag.

Knallblå himmel, godt og varmt - og herrene har goood tid i solveggen. Forteller den ene fiskeskrøna etter den andre..

Men Turkameratene kan ikke sitte på stas hele dagen - så jeg lokker dem med meg ut i vildmarken...

For en Vildmarking som ikke vil gå på ski - er brodder ett alternativ...

Det skya til og blåste opp litt, men vi traska tappert iveg i skuterløypa fra Kråkehaugen. Over det ene Oddevatnet etter det andre...

Nista smakte ikke så aller værst -

- men da jeg begynte å snakke om rømmegrøt på Vassfartoppen -

Vel....da snudde vi ganske fort ;-)

Vi raska over isen for å rekke fram til Vassfartoppen før klukka slo fire.

Turen blei omtrent 1 mil den, og feit og god rømmegraut hadde selvfølgelig gjort seg - men gutten var heldigvis like blid da han måtte ta til takke med ei kvikaku ...med rømme og prim ;)

Vi åt og drakk, og fikk spennende bjørnehistorier på kjøpet. Koseligere serveringsted en detta, skal man leite lenge etter!

Nå kunne jeg med ett lettelsens sukk konstantere at påsketuristenes påskeønsker var oppfylt, og vi kunne kjenne på kroppen at vi hadde vært på både en og to og tre turer.

Men vi hadde en dag igjen, og gode råd var dyre.

Den breie, nypreppa langrennsløypa fra Fekjalia til Imlan var midt i blinken for slike som oss, med dårlig balanse og lealause knær.

Snødriv og skareføre - kanonforhold!

Og på toppen av alt, så møtte Doffen ei Dame som "løp" (i dobbelt forstand)

Men da Petter strena avgårde for å markere på ei knuslete lurvegran, da var grensa nådd for disse Villmarkens sønner!

Så var det denna rømmegrauten, da.

Det måtte jo bli ei råd, sjøl om kafèen på Fekjan var stengt.

Back to Bergheim...

Der var det rømmegraut nok til alle, det skulle da bare mangle!

Det finns neimen ikke mange som Doffen og Petter.

Det blir så stille når de reiser, men helt tomt blir det ikke. Jeg måtte flire litt, da jeg fant ei grå topplue i bilen (forrige gang var det hanskene) (-og langline OG fjellskoa)

Og så står det to splitter nye matkopper på kjøkkenet, maken til Tassens.

Ja, detta var stas :-)

Og NÅ begynner påska på ornt'li. Den blir visst ikke helt som tenkt, men det blir det jo aldri :-)

GOD PÅSKE!

PÅSKEMORGEN....

Det var knallpåskevær på de to arbeidsdagene mine, selvfølgelig.

Nalles kjære snøhauger blei til is.

Det meste er egentlig ganske normalt.

Brodder er kjekt å bruke, for det er fremdeles tæle i bakken, og vegen mot Kolsrud er isete og glatt.

Blåveisen blomstrer vanligvis i påska,

men på Skjær-torsdag leita vi forgjeves..

Det var fint å gå i store deler av Mastestien.

Gutta koste seg på påsketur :)

De fant hver sitt beinrakkel å gnage på -

- og de poserte villig på den ene utsikten etter den andre.

Vi kravla oppover i bratte, kronglete hjortestier

og hadde en kjempefin tur i Bergheim-kroken!

I følge Yr, skulle langfredag bli påskas siste dag med sol.

Og det var fint vær da jeg spente på meg skia ved Liaset.

Føret var vått. Og glatt.

Og plutselig blei ett skikkelig "grisevær"!

Oppe ved Buvatn holdt vi på å snu...

Nalle var ikke med, takk og pris. Det krydde av bikkjer, og de aller fleste var, til min store ergrelse, lause. Akkurat som forventa.

Noen dilta lydig etter folka sine, men de fleste kom rett bort og hilste på Tassen. Han syns det var kjempe-spennende - og oppførte seg eksemplarisk, selv om han gikk i bånd. Hunder SKAL være i bånd i oppkjørte løyper, nemlig...

Som ved ett trylleslag kom sola fram igjen.

Tassen og jeg fortsatte framover..

Oppe på fjellet var det ikke en sjel å se.

Alt lå liksom vel til rette for en skikkelig langtur!

Men det blåste. Det blåste så mye at Tassen prøvde febrilsk å gjømme seg!

Han likte seg slettes ikke. Da vi snudde, hadde spora våre nesten hadde føyka igjen, men "vi" beit tenna sammen, krumma nakken og gikk på...

...og kom oss tilbake og ned i lunere terreng igjen.

Det ser så innbydende ut, men vi visste bedre...

Tassen takka for seg :-)

Vi akte de siste km ned til Liaset, stille og rolig.

Takk for turen, Tassen!

Nalle egner seg rett og slett ikke blant lause hunder - og dessuten hadde det blitt tungt for ham i den råtne snøen. Men det var litt rart å være på tur uten ham. Det blir nok lenge til neste gang!

Slik ser bilene ut etter en fjelltur (eller to)!

I går blåste det fælt. Det var slettes ikke dagen for fjelltur. Eller bilvask. Det var tross alt sjølvaste påskeaften!

Sola titta fram, og det måtte da være mulig å finne noen vårtegn oppi bakkan.

Er det forresten noen kloke hoder der ute, som vet hva den grønne mosen/lavet heter?? Steinene blir sjelden dekka av snø, og de er bestandig irrgrønne?

Vi gikk som sagt oppover - med øyne og ører på vidt gap. Fuglene sang. Bekkene sildra. Skogen svaia.

Og jeg saumfarte grøfte-skråningene...

Plutselig fikk jeg øye på dem :-)

To bittesmå bustehoder lyste mot meg og redda dagen :-)

Jeg la meg ned i grusen, fryda meg over synet, og tok bilder i alle retninger. Det er så kjempekoselig å finne de første små vårtegna!

Det ligger ikke mye snø oppe på utsikten nå, men fargene er så fine.

Og det var nok snø til ett deilig snøbad.

Vi tok stien ned igjen.

...og Tassen kunne konstantere at det fremdeles er altfor tidlig for blåveisen...

1.påskedag. Klokka ble stilt en time fram mot sommeren. Sommertid.

Det var regn og vind - en perfekt innedag. Jeg koste meg med god radio, påskemarsipan og strikketøy.

Jeg har ikke mye påskepynt...

...jeg har noe som er enda bedre :-)

Jeg har jo ni glade tupper og en stolt hane!

Nå legger de forresten egg så det suser igjen, så om noen skulle ha lyst på ett egg fra ei lykkelig høne - er det bare å si ifra :-)

Og påskeharene har vært ute og lufta seg i godværet!

Ingrid fikk stussa barten, og Tassen blei heeeelt betatt.

...og de hadde så mye å prate om...

Det blei en merkelig dag, dette her.

Stripa er bare ute i tørt og fint vær.

Og jammen greide sola å trenge igjennom i efta, så da måtte vi ut å gå igjen! Jeg som hadde tenkt å ta en innedag...

Bergheim fra oven...

Verdens beste turkamerater sender herved en hilsen til Tjorven og Milli som dessverre ikke kunne komme likevel.
Tassen er litt fornærma, men Nalle vet at så lenge det er liv - er det håp!

Det kommer flere muligheter. Og flere dager.

Men noen ganger står tida stille ett øyeblikk.

Enda en dag igjen av påskeferien...

Onsdagen begynte så bra!

Sol og varmt i været, var det.

En bitteliten blåveis fant jeg også, da vi gikk Masteløypa!

Og gutta spiste tyttebær :-)

Lille og Theodor koste seg ute hele dagen, og jeg fikk tatt en skikkelig sjau i hønsehuset igjen.

Lappegarnet til Lappehiet blei pakka ned, over 1700 g -

- det skal sendes i posten.

Da alle "plikter" var unnagjort, blei jeg sittende ute med strikketøyet, og alt var bare idyll.

Bjørn hadde reist til Vassfaret tidlig på dagen, og jeg var herre i eget hus.

Når sant skal sies, så er det ganske behagelig iblant, det også ;-)

Da jeg ble sulten utpå kveld, satte jeg kjøpepizza'n i ovnen, og tok meg en dusj. Deretter ség jeg ned i sofaen i den stygge, tjukke, go'e morgenkåpa mi, med pizza og øl.

Luksus!

Men - da jeg åpna Facebook, og leste nødskriket fra Katter i Gol, fikk jeg omtrent maten i vrangstrupen.

Fire små kattunger var dumpa ved en søplecontainer i Garnås!!!

Jeg kasta i meg pizza'n og fikk på meg filler i en fart, plukka opp Susann i Nesbyen, før vi fortsatte opp til Garnås.

Kristin, Stine og Karianne hadde kommet fram før oss, og de hadde greid å lokke til seg den ene ungen. Den satt trygt plassert inni ett bur, og hadde fått mat og varme. En annen var observert i området, men det nytta ikke å få tak i den. Det var stupmørkt, det var snø på bakken, og det var kaldt..

Dette er "buret" de fire var dumpa i. Virkeligheten var til å bli kvalm av!

Det nærma seg midnatt, og gode råd var dyre.

Susann og jeg blei enige om å kjøre opp til Gol og hente ett par kattefeller som eies av "Katter i Gol". Folk i byggefeltet lurte kanskje litt, da vi leita oss fram til rett hus - men vi var ute i lovlig ærend - og vi vendte tilbake til Garnås KUN med stor optimisme og kattefellene...

Prins og Tassen ofra frokosten sin...

Kristin hadde gjort dette mange ganger før. Leverpostei og kokt sei blei lagt på plass, fellene spent opp, og så trakk vi oss tilbake alle mann.

De andre dro heim, mens den svarte kattungen, Tassen og jeg satt musestille inni bilen og venta - og håpa at den andre ungen var veldig sulten...

Klokka gikk. Etter noen runder på Wordfeud, og noen oppdateringer på Face, slo jeg på hodelykta og lyste ut i mørket.

Lysstråla traff to katteøyne - plutselig hørte jeg ett dunk - og dermed gikk katta rett i fella!

Himmel og hav så glad jeg blei!

Kattungene mjaua hjerteskjærende, men jeg turde ikke anna enn å ha dem i hvert sitt bur til vi kom heim.

Det var gjensynsglede, ingen tvil om det.

Men de var så innmari sultne, og våtfôret var så godt!

Og saligheta nærmest lyste, da de satte seg på do!

De var reinslige og kjælne, og de overtok rommet til Stripa med største selvfølgelighet denne natta.

Det var nok jeg som hadde vanskligst for å sove. Tankene gikk til de to andre som fremdeles var der ute.

****

Tro det eller ei -

de to hadde blitt tatt inn allerede samme kvelden, men den glade beskjeden fikk vi først i dagtidlig.

I kveld kom Mattilsynet hit med disse hjerteknuserne.

De må være minst 10-12 uker, og de er vant med folk og lyder.

De sover, leiker, spiser, går i dokassa - de maler!

De er de søteste og mest sårbare som finns!

Jeg skulle gjerne visst hvem det var som kunne sette ut fire slike uskyldige små, i en bitteliten bag, fullstendig overlatt til tilfeldighetene - i nærheten av ei brusende elv og rv 7

***

Klokka har visst bikka over midnatt igjen. Det har blitt fredag 1.april.

Jeg skulle ønske jeg kunne si dette var en dum aprilspøk, men det er det ikke. Dette skjer faktisk nesten hver dag i Norges rike - og jeg tør å påstå at det er pga uansvarlige katteiere som ikke kastrerer og sterilisere kattene sine.

På grunnlag av antall henvendelser Dyrebeskyttelsen Norge og andre dyrevernorganisasjoner får hvert år, er det grunnlag for å tro at det finnes mellom 30-40 000 hjemløse katter i Norge!

Kattens Vern anslår at ca. 20.000 dør av sult, sykdommer og frost!!!

Kattunger er søte, men det blir født altfor mange.

Det er ikke gode hjem til alle. Jeg har ikke tall på hvor mange Katter i Gol har redda, men det finns fremdeles altfor mange hjemløse katter i Hallingdal!

Mattilsynet har plikt til å rykke ut ved bekymringsmelding, men de har ikke stort å stille opp med. De har ingen beredskapshjem eller mulighet til å hjelpe utenom kontortid, for å si det sånn. Nesten alt går på frivillighet her i dalen.

Disse fire blir sendt til Hønefoss i morgen. Dyrebeskyttelsen i Ringerike skal ordne med veterinærundersøkelse, chipping, vaksinering, ormekurer, kastrering - og omplassering. Nye hjem står heldigvis allerede og venter på dem.

Jeg har fått ett minne for livet, og jeg håper det aldri, aldri skjer igjen.

"Er det fali' der ute, storebror?"

Det var store oppslag i Hallingdølens lørdagsutgave!

Da kom historien om hvordan kattungene blei oppdaga, og hvordan kattunge-jakten starta. Jeg tror det skal være mulig å lese avisutklippa??

Det var litt synd at vi ikke visste om hverandre, da kunne vi spart oss for mange bekymringer. Men, men - for kattungene endte det bra uansett!

Vi kan vel med ganske stor sikkerhet si, at de fire små hadde vært ute ei natt innen de kom seg løs fra kassa. Buret var jo fullt av avføring og oppkast. Kan tro de har hatt panikk, innen de kom seg ut.

Kosegutten

Det var med vemodig hjerte de fire ble levert hos Mattilsynet, da jeg skulle på jobb fredagsettermiddag. Skulle gjerne beholdt disse vakre skapningene ei stund til, jeg - for de sjarmerte meg i senk - men jeg vet at de fikk det veldig bra der de kom. De får fremdeles være sammen, og de har, om enn noe motvillig, visstnok - fått markekur. Det viste seg at de var fulle av mark. Stakkars, stakkars forsømte små. De har ikke blitt fulgt opp i det hele tatt.

Og hvordan har ho det, den stakkars kattemora, da tro?? Er det ett nytt kull på gang? Er ho i Nes, eller er det turister som har dumpa ungene hennes her??

Saken er anmeldt av Norsk Huskattforening - og vi får så inderlig håpe politiet har evne og vilje til å nøste opp denne saken.

Kjenner at dette med hjemløse katter opprører og engasjerer meg mer og mer, kanskje spesielt etter at jeg fikk Stripa. Og etter at jeg fikk se og bli kjent med disse fire flotte ungene, som skulle dø.
Jeg trudde ikke folk kunne være så grusomme.
Eller, jeg ville ikke tro det...

En stor bønn til katte-eiere generellt sett;
Vær så snill og ta den engangs-investeringen det er, og kastrere og chippmerke katten din! Det er ikke lengre akseptabelt å ha ukastrerte katter. De fortjener ett godt liv.

PASS DERE!!!

Jeg fikk Nalles godkjennelse på å vise dette bildet, som skrekk og advarsel til alle som behandler pusekatter dårlig!

Etter to travle arbeidsdager, var det godt å koble av på Bergheim igjen.

På kjente, kjære stier

- som er like spennende hver gang!

Mildvær og regn, det ser så grått og trist ut - men bare man kommer seg til skogs - er det stemningsfullt og fint likevel.

Det var like grått i dag, mandag. Helt greit, vi har da litt av hvert å finne på uansett vær!

Jeg har helt kommi ut av tellinga på turdager i år, men det blei iallefall en ny oppdagelsesferd på Bergheim igjen...

Jeg er ikke brennsikker på om bever'n bor akkurat her lengre, men det er best å holde en viss avstand og ikke forstyrre uansett.

Vi fant mange, mange tegn etter aktivitet.

- men jeg er ikke sikker på om hogsten er rykende fersk...

Skulle ønske det, da - det hadde vært koselig om bever'n hadde vendt tilbake til sine gamle trakter igjen!

Helt til sist må jeg legge med ett skrytebilde, for Stripa kom og fortalte at ho hadde noe veldig viktig å vise meg idag :-)

Stripa versus Tassen ~~~ 1 - 1

HA EI FIN UKE!

HE -HE

Joda, det var faktisk velvære å sitte hos frisøren ett par timer i dag :-)

Vanligvis er jeg innom frisøren og klipper meg, før jeg skal på jobb. Men denne dagen var satt av til andre ting som jeg sjelden tar meg tid til.

Jeg måtte opp til Ål for å handle Nalles spesialfôr, Hills Metabolic. Og når jeg først var der oppe, måtte vi jo ut på en liten cache-jakt!

Dagens første logg blei signert på Sundreberget!

Så plukka vi med oss tre til, før vi måtte vende snutene ned mot Gol igjen.

I en grøftekant i øvre-Ål sto de tett i tett og koste seg...

Heime på Bergheim, venta Nalle og Stripa. Og ei liten frøken på tre år.

Så sjøl om det regna så det spruta, måtte vi ut å gå en liten tur alle sammen :-)

Jeg hadde vært snarrådig nok, til å kjøpe med meg Fjordland idag. Veldig kjekt med varer som nærmer seg utløpsdato, syns jeg. Da blir prisen overkommelig. Spesielt i dag som jeg hadde brukt en formue på hundemat, hønemat og kaninmat, så passa det utmerket. Og siden gubben er på Tjøme, kunne jeg kose meg med ett herremåltid i "fred og ro"...

Så blei det strikking til kvelds. Tilogmed ett glass vin :-)

Nå strikker jeg lue.

...av heimelaga malamut-garn...

Jeg tror kanskje det blir litt stikkete, men vi får nå se.

Jeg har strikka ferdig to vottepar også, så NÅ tror jeg egentlig at det holder med votter og varme ullplagg for ei stund..

Men april er lunefull, og man skal aldri si aldri.

Jeg fant forresten fram litt av Ingers Gammelnorske her om dagen også.

Etter å ha plukka ut kvist og kvas, putta jeg ulla inni ett putevár - og vaska den i varmt vann.

Jeg prøvde å følge ei oppskrift. Vaska den i flere omganger, og skylte den i mange vann - før jeg tok den i sentrifuga på vaskemaskin.

Det endte opp som en ubrukelig, tova ulldott.

Derfor spinner jeg etter beste evne av den ubehandla ulla - sjøl om den er altfor møkkete og seig. Jeg må bare prøve litt - det er så moro å spinne noe anna enn lapphund akkurat nå.

Så får vi se om det blir noe av dette garnet tilslutt :-)

I går var vi i Flå.

Mamma blei gladelig med ut på tur igjen, og vi var som vanlig heldige med været.

Sola titta fram, da vi satte oss for å eta niste.

KJEMPEKOSELIG, ALTSÅ!

Mamma hadde glemt kaffekoppen sin, men ho visste råd.

Det var vårlig og fint på Rime.

Men mamma koste seg da vi gikk en liten runde oppe ved Sørstølen også, sjøl det var var langt mer vinterlig der oppe.

Det er så trivelig blant gamle seterbuer og fjøs.

To dager med kvalitets-tid. Det føles godt.

GOD HELG!

Så fulgte ett par arbeidsdager igjen.

Men innen lørdagen var omme, dukka det opp ett par velkjente fyrer som ville ha oss med ut på tur.

Butikken blei stengt i en fei, Berlingoen fylt opp med både det ene og det andre - og så kjørte vi forventningsfullt opp til ho Kari og ho Løvi i Hemsedal.

Ett lite MINI-LUNDE-TREFF!

Løvi var derimot ikke sikker på om ho ville slippe inn noen innbilske flirter, og de to håpefulle forsto ganske raskt at her gjaldt det å oppføre seg etter alle kunstens regler...

Etter å ha oppvist gode manerer og framført sine edle hensikter ganske lenge, fikk de omsider slippe inn.

Vi koste oss med mat og prat, til sola gikk ned og vel så det.

Tilslutt glemte Løvi seg fullstendig bort, og da så ho sannelig ut til å stortrives sammen med gutta, den fagre møy.

Tusen takk for oss!

En time seinere var vi på Bergheim igjen, dvs si i 23tida - så det blei en lang dag for Doffen og P, før de kunne krype til køys i Olabu.

Jeg blei liggende å gruble til langt på natt, over hva vi skulle finne på med disse to fyrene som ikke vil gå verken på truger eller ski - men som ikke sier neitakk til en liten snøball-krig...

Valget falt på Rime for andre gang på ei uke!

Og ei stund så det ut til at vi ikke skulle komme lengre heller...

Jaggu måtte han fram med både smykkeskrin og bandasje, den godeste Petter - og det før vi hadde gått 500 m!!!

Etter litt trøst fra de firbeinte og med Gaffatape rundt leggen(-e?) - var gutten plutselig klar for klatretur både oppover og nedover igjen...

Det skal godt gjøres å holde følge med to lundehunder når det kommer til klatring!

Ikke finns de høgderedde heller!

Vanvittig fin utsikt herfra.

Petter Snublefot holdt seg klokelig litt i bakgrunnen, for det er skikkelig langt ned til Austvoll-brua ;-)

Det lå litt snø her og der, men det ene vårtegnet etter det andre åpenbarte seg. Neslesommer-fuglen satt stille ett øyeblikk, før den forsvant inn i skogen.

Litt seinere blei jeg vár grågåsa oppi himlen, eller symøteforeningen, som Doffen kalte gjengen. Det er iallefall ikke lydlaust når våren kommer, for å si det sånn!

Vi fortsatte å traske og gå her nede på jorda, vi - og brått lå det jammen snø i vegen framfor oss!

Da var det noen små som trodde de var kommet til himmelrik.

Keep the boys happy :-)

Etterhvert var det på tide med en liten matbit,

- og da fant han seg fort sin egen lille snøflekk, han Nallefar :-)

Det skulle vise seg å bli umulig å ta ett skikkelig gruppebilde...

..men det var ingen tvil om at de koste seg ilag, alle sammen!

DOFFEN

Vi kom ikke så langt som jeg hadde tenkt, for snøen blei etterhvert både djup og tung å gå i. Men det var ingen som beklagde seg av den grunn, så det kunne vel tenkes at beina til Petter hadde fått nok for en dag likevel...

Bjørn hadde kommet heim fra Tjøme - uten en eneste fisk, men likevel blei vi mette og utørste alle sammen den kvelden også. Pulled Pork har blitt den nye favoritten her i huset. Med fløtesaus og stekte grønnsaker, så er det ikke akkurat slankekost. Slikt bekymrer oss ikke - for når østfoldingene er på besøk - er det "bakkeløp" som gjelder, og da renner kaloriene fortere vekk, enn sausen sklir ned. Tror jeg. Det kan sikkert diskuteres ;-)

POSTVEGEN TIL GARNÅS

Det kunne bli en fin mandagstur, tenkte jeg.

Gutta hadde fint driv oppover vegen...

At folk engang slo seg til oppi her, kunne forundre noen og enhver, og det har visst ikke budd folk i Kitilstugu siden 1869

Utsikten er flott, derom er det ingen tvil!

Og oppe i Garnås, er det ubeskrivelig idyllisk!

Vi fortsatte enda en km, før Doffen motvillig lot seg lokke med nedover igjen...

Hallingdal - Kong Haddings rike.

Vi delte en kvikklunsj og tømte termosen ved Kitilstugu, før vi sakte tusla nedover igjen.

Ifølge Endomondo er det ca 340 høgdemeter fordelt på ca 2 km nedatt herfra.

Fint å gå på den mosekledde vegen,

- men rett som det var, rulla'n Petter på tuppun ;-)

Det var nesten sommertemperatur da vi kom til Bergheim igjen.

Vi blei sittende ute på verandaen og eta sommermat, for det må vel spekemat kunne sies å være? - helt til Doffen og P måtte vende snutene østover.

Tusen takk for trivelig turfølge nok en gang - og velkommen tilbake!

Etter mitt begrep, var dagen fremdeles ganske ung,

og den var til for å nytes.

Vi blei sittende ei god stund og høre på fuglesang, og kjenne kveldsola varme på Nallenatten.

Da vi kom heim, trippa linerla i tunet

- og på Reitevollen hadde skjæra stelt i stand reiret.

NÅ ER DET VÅR I HALLINGDAL

Det var ikke mye som minte om sommer, men den 14.april var sommerdagen.

Nysnøen lå langt nedover Ryfjell, og da jeg kjørte på jobb i 13-tida, var det bare en fem-seks grader.

Sludd gikk over til regn, og det var vel like greit - men Sommerdagen bar varsel om en dårlig og kald vår.

Det skjedde vel egentlig ingen verdens ting denne torsdagen. Jeg hadde sistevakt, og da er jeg ikke heimatt før nærmere halv ti om kvelden. Bikkjene lufta seg sjøl, og jeg blei sittende å strikke utover kveld.

Jeg er ikke helt som andre femti-åringer, tror jeg.

Det er antagelig ikke helt normalt å begynne å ordne i akvariene langt over midnatt - men jeg har alltid vært nattaktiv - og ser ingen problem med det.

325 liter'n

Hvis andre ser det som ett problem, får i så fall det være deres problem :p

60 liter'n.

Fiskene klagde ihvertfall ikke :-)

Den delen jeg bestilte til Fluval-pumpa vi eBay, kom i posten til avtalt tid. At det i tillegg var den rette delen, var nesten for godt til å være sant. Pumpa er god som ny igjen, og fiskene har det bra.

Bjørn dro til Expert for å kjøpe en TV på tilbud her om dagen, men de var selvfølgelig tomme i butikken. Da tok jeg mot til meg, og bestilte tv'n via nettbutikken deres, og jammen blei den levert til rett tid den også. Jeg føler liksom at jeg er med i tiden nå, som tør å begi meg ut på slikt :-)

Dette innlegget skullet vært ferdig i går, det - men så begynte jeg å oppdatere pc'n til Windows 10 - og det tok EN EVIGHET! Og brukte uhorvelig mange Gb... Nå står den og "skanner seg" igjen, og jeg aner ikke om det er nødvendig engang... Men, men - litt flaks må man ha.

Livet går sin gang.
De var temmelig triste og grå, de to første "sommerdagene".

Men idag kom sommer'n.... - sjøl om nabo'n kunne fortelle om ett fantastisk skiføre til Hallingnatten i dag! Jeg kjente ett snev av misunnelse da jeg så bildene hennes, men vi har hatt en aldeles nydelig dag her på Bergheim også!

Jeg har raka og stelt litt ute. Ordna hos kaninene, og klippt Ludde.

Han fikk varmelampe inn i buret sitt til kvelds, og det satte han nok pris på. Det er ikke mange varmegradene om natta, så kontrasten mellom natt og dag er stor - i tillegg til med og uten angora!

Etter klippen gikk vi en liten runde.

Da er det om å gjøre å finne på noen sprell, slik at gutta blir litt slitne i hue...

Tassen er ikke redd for høyde, det skal han ha :-)

***

Bjørn har hatt ett spennende "oppdrag" i snekkerbua idag...

Den gamle rokken, den jeg fikk av Gry, og som jeg utrolig nok lærte å spinne på.. ...den var sant å si meget velbrukt og slitt av tidens tann...

Bjørn har virkelig trylla.

Utav en bjørke-vedkubbe(fordi det måtte være hardt tre) skapte han en ny vinge!

Og utav en planke - lagde han ei ny sveiv!

HOKUS POKUS

- i kveld har jeg kost meg med gamlerokken og ulla til Ludde!!!

-og en bitteliten gammel Opland,

for er det lørdagskveld, så er det lørdagskveld.

...og dessuten blei det litt kaldt å sitte ute med kaninklipp idag...

Gudene vet hva morgendagen bringer :-)

Det var søndag, og en fantastisk vårdag.

Jeg pakka sekken. Hadde tenkt meg en tur til Vassfaret idag. Hadde tenkt å kjøre til Veneli, og gå Bertestien ned til Greineløken...

Allerede ved Reiersgård forstår jeg at det kan bli forandring i planene.

De kvite fjella i bakgrunnen ser farlig forlokkende ut

Slik flaks at jeg hadde pakka med ski og staver ;-)

Gutta blei gledelig overraska idag, tror jeg :-)

BJØDNAHAUGEN 848 m.o.h, første stopp

Vi følger Eventyrløypa.

Her har vi vært før. For ikke så veldig lenge siden.

Jeg som hadde trodd det var årets siste skitur - tok skammelig feil :-)

Denne gangen tar vi en avstikker...

Herregud så herlig!

Tassen kan FLY over alt.

Vi som er litt tyngre, holder oss klokelig i gamle, oppgåtte spor

VESLEFJELL

Veslefjell er 993 moh, og en av "Flås eventyrlige toppturer". Det er utsikt mot Vassfaret, Hedalen, Hadeland,Sørbølfjell, Norefjell, Gråfjell, Eggedalsfjella, Flentpiken, Saulifjell, Nesningsfjella...

Under masta ligger klippetanga

Men siden jeg har glemt klippekort-boka, lar jeg klippetanga ligge...

Vi slår oss ned her

- og nyter den nærmeste utsikten - over Torget, Sørbølfjell og Turufjell.

-og så må vi vel ha mat?!?!

Vi deler på godene, vi :-)

De får en bitteliten smak av nista mi, etter at de har delt en boks med våtfôr. Gutta er i superform, bare de får det drivstoffet de trenger.

Utsikt, utsikt, utsikt.

Veslefjell

Oh shit. Der stakk Nalle...

*** Livsglede ***

***

Så er rundturen nesten omme, men vi kan ikke heim enda...

Vi finner ett fint sted, og koooooser oss litt til.

Ingen som forstyrrer oss her.

Men det blir litt kjedelig for Tassen i lengden :-)

Det er temmelig våt snø over myrene. Orrhanene har spilt både her og der, og selv om vi ikke såg dem, så hørte vi de buldra litt i skogen

Men vi såg ikke ett eneste menneske heller.

Tenk det!

Det var på høy tid å legge om til sommerdekk, trodde jeg.

Vel.

Det blei iallefall gjort på mandag, og dermed måtte jeg endre planene litt igjen. Det var ikke mulig å ta seg ned til Strøen på sommerdekk, dessuten blei det ett skikkelig grisevær med vind og snø og regn...

Jeg fortsatte likesågodt ferden videre over Teinevassåsen, og ned til Hedalen.

Første stopp; Hedalen Stavkirke

Syns sidebygningen er fin også, jeg. Det var der presten holdt til, når han hadde oppdrag i bygda.

Jeg har vært her flere ganger, men denne gangen hadde jeg ett "oppdrag". Holdt på å si 'a mission from God', men det blir helt feil. Vi skulle jo bare finne cachen, vi. Og den fant vi.

Synd jeg ikke hadde med en bytteting, for Tassen hadde så veldig lyst på bamsen. Det eneste vi fikk med herfra, var sola - og det var slettes ikke dårlig!

Det blåste fremdeles hardt, men nå var vi ustoppelige :-)

Takket være cache-beskrivelsen, fant vi fram til Kongevegen. Derfra gikk vi strake vegen ned til Mølla. En kort, men fin tur.

Cachen fant vi lett, men vi slo ihjel litt tid her også. Flott sted!

Vi kunne fulgt Kongevegen videre nedover, den så virkelig innbydende ut - men vi valgte å gå tilbake til bilen.

Deretter blei det en kort stopp ved Hedalen Barne og ungdomskole. Vi fant Cachen på bakken, den var våt og nesten ødelagt - men vi (JEG) fikk såvidt signert i loggboka...

Tredje stopp blei på Bautahaugen.

Den som er interessert i historie, burde ta en titt på linken. Der ligger det mye informasjon om bygningene i dette vesle bygdemuseumet.

Ellers så er det fritt fram for alle å begynne med geo-caching, da får man foruten mange turtips - en masse god historie på kjøpet ;-)

Vi fant cachen ved Bergesetra.

Den boksen minte visst Nalle om en vanlig matboks...

- så da var det bare å slå seg ned. Her var det plass nok :-)

Gutta fikk boksemat,

- og jeg kunne endelig nyte min medbrakte Baguett fra Bromma, i fred og fordragelighet.

Kjempekoselig sted!

Denne fiskebua har stått i Vassfaret...

På en stabbursvegg henger ei bjørnesaks. Den har sikkert blitt brukt i Vassfaret den også. I hine hårde dager.

Det begynte å bli langt på dag, så jeg lurte veldig på om vi egentlig hadde tid til flere avstikkere...

Da jeg ble oppmerksom på ørna som svevde over oss, da tolka jeg det som ett tegn på at vi måtte fortsette.

Merkelig hvordan ting bare skjer iblant...

Jeg kunne ikke dy meg.

Da jeg kom fram til ei avsides grend i Hedalen, da var vi avsides da!

Skiløperen var borte for lengst.

Men det hadde vært folk her før oss, og cachen fant vi under ett tre, akkurat slik som det sto skrevet...

I luftlinje, var det ikke langt til neste cache. Dessuten kunne jeg skimte noen gamle hus oppi lia der.

Noen ganger får jeg lide fordi jeg er så nysgjerrig...

Vi traska gjennom råtten snø med bekker under, og gjennom kvist og kvas.

Men vi fant etterhvert en sti, som førte oss oppover i riktig retning.

Her. I nærheten av denne stallen. Og enda en bekk...

Kan dere forstå at det føles som om slitet er verdt det???

Stien oppover var dekket av snø både her og der, den - men likevel kom vi til topps og fant skatten!!!

Jeg følte meg som verdens heldigste kjerring, jeg.

Nalle og Tassen var rimelig fornøyde de òg, faktisk.

Vi kom oss ned fra berget, og da skulle jeg bare en ting til...

Jeg MÅTTE se denne gården.

Det angrer jeg ikke på!

Sett noe så idyllisk! Og heldigvis veldig godt tatt vare på.

Nalle satte seg ved døra og ville inn, han!

Her var det mye å kvile øyet på.

Bergstjern

Nalle ville som sagt helst inn i hovedhuset, og da forsto jeg at det var på tide å komme seg heimover.

Vi fulgte vegen tilbake, da var det ikke så nøye om skoa blei fulle av snø, siden turen var omme, liksom.

Berlingoen sto ulåst, akkurat der vi hadde forlatt der den.

Det som så ut til å bli en kald og trasig dag - det hadde blitt en fantastisk fin og minnerik dag.

DAGEN DERPÅ.

Arbeidsdag. Men jeg var ferdig klokka 16, og Bjørn hadde planlagt å lage middag idag. Så jeg hadde alle muligheter for å rekke en liten cache-tur på Lisbetnuten...

Som tenkt så gjort!

Jeg kjørte riktignok opp i Robølevegen og parkerte 'ulovlig' på en snuplass - men vi fant cachen omtrent 40 min etterpå.

Fra Lisbetnuten til neste cache som heter Laem ett-eller-anna, var det bare 200 m i luftlinje...

Vi kunne rekke den også, hvis vi raska på litt :p

Der var det så bratt at jeg måtte binde Tassen mens jeg leita litt omkring..

FANT DEN!

Og vi kunne nyte den fantastiske utsikten nedover Hallingdalen sammen.

Det føltes nesten brattere ned enn opp her!

Jeg var passe varm i arbeidstrøya da vi sto nede ved bilen igjen.

Spennende tur, dette her - og utbyttet var maksimalt.

Torsken smakte fantastisk, den også ;-)

LISBETNUTEN, Gols stolthet..

Vi "beseira" toppene i løpet av 1,5 time.

Og jammen fant jeg ikke en 'travel bug' så jeg må snart ut på cachetur igjen ;-)

Jeg har vært ivrig i jakten på geo-cacher i det siste, og jeg har finni de fleste jeg har leita etter. Alle unntatt en, egentlig. For å finne den, må man løse en rebus, og jeg tror jeg har løst den - men jeg greier visst ikke å plotte inn koordinatene på mobilen. Dermed finner jeg ikke boksen. Og det er forferdelig ergerlig!

Men jeg gir meg ikke...

På torsdag tok jeg med mamma på en biltur, og jammen fant vi en cache da også. Det KRYR av cacher i dette området, men de får jeg ha tilgode. Kan liksom ikke dra med min gamle mor langt uti bushen i Strømsoddbygda..

Men ho lot seg lokke med innom "tempelet i skogen", og ho syns det var skrekkelig moro å finne det vi leita etter.

Etterpå svingte vi innom Rustad-kafeen og kjøpte oss middag. Det blei en riktig så trivelig dag i vindværet!

***

Jeg fant cache i Garnås i dag, en såkalt earth-cache. Det var ingen boks, men flere spørsmål om dette spesielle området, som måtte besvares på nett, før den kunne loggføres med ett smilefjes.

Dermed fikk jeg heller ikke avlevert en eneste Travel-bug denne gangen heller. Men, men - det kommer nye muligheter!

Midt i meteorittnedslaget i Garnås!

Nå har jeg "hele" 141 smil på kontoen, og heretter må jeg dra langt og lenger enn langt for å finne flere.

På lørdag lot jeg cache være cache, og dro ut i ødemarken.

Kan trygt kalle det ødemarken nå, for vegen ned til Strøen er stengt - og da er det ikke så mange som gidder å traske nedover der, på denne årstida.

Jeg tok likesågodt skia fatt, og akte nedover på brøytekantene. Det gikk sånn noenlunde bra!

Vegen var stengt av den enkle grunn fordi den var sporete og blaut.

Tassen var skeptisk til buskaset som stakk opp her og der...

Det var overraskende mye snø der nede. Det var egentlig greit skiføre, men siden været veksla mellom sol og snø, tok vi det heeelt med ro.

Sjelefred.

Lapskausen smakte godt til kvelds, men desserten, da du . . .

en PEANØTT-KUBBE!

Den første i 2016!!!

Nalle og Tassen fikk ett tyggebein hver seg, før de kraup til køys. Det var da livet med ett føltes så forferdelig urettferdig for Tassen...

Hvordan kunne du ta alle hundesengene, Nalle...?

....Tassen kom smygende ned i soveposen min, han - og Nalle la seg under senga.

Så sov vi som stein alle tre.

Morgenen etter var det nydelig vær, men jeg hadde ikke lyst til å gå tur - så da gjorde vi ikke det :-)

Jeg blei sittende ute på trammen og lese historia om Gauke-Turid, og strikka ferdig en fingerlaus vante - før vi pakka sammen og forlot paradis for denne gang.

Vi gikk langs Strøen på tilbakevegen.