Dette er Toivo 💓 En finsk lapphund-valp på 10 uker
Vi møtte ham for første gang i pinsa, på en nesten helt vanlig mandag for omlag to uker siden
Han kommer fra kennel Vintervidda i Tessungdalen og har dermed fått den aller beste start på livet.
Så ville alle gode feer det slik, at nettopp han skulle få komme til Elin fra Kvinesdal,
og bære videre arven etter Banjo.
Kan skjønne vi gleda oss veldig til å bli kjent med ham!
Det har seg slik at Elin har ei hytte i Valdres som ho bruker nå om sommeren, og da er det helt naturlig at vi treffes på midten.
Så vi møttes oppe ved Reset, og kjørte ned til Strøen,
for vi skulle gjøre Vassfaring av guttevalpen først som sist.
En skal ikke gå langt for å finne det første bjørnehiet - men bratt og ulendt er det.
Det var kanskje litt skummelt også, for en uskyldig, liten krok?
Han ble fort varm i trøya, han Toivo. Det var så spennende med nye venner, at han knapt kunne stå stille 😆
Han som allerede har hatt sin første natt ute under ei hengekøye, er ikke skuggeredd akkurat!
Han gikk innunder den svære steinen, for å se seg omkring.
Det var her han hadde sin siste vintersøvn, slagbjørnen Rugg. Han som ble skutt oppe ved Storbekkseilen i 1908.
Det sies at han målte en halvmeter mellom ørene, så han må ha vært litt av en bamse!
Det er ikke store hiet, men det haller svakt innover og det føles trygt og godt å ligge der å glo. Vi fant oss vel til rette inni hiet vi også, men jeg tror nok ikke jeg ville overnatte der.
Vi kom oss ned på vegen igjen, og fortsatte videre nedover. Høgfossen overdøvde praten, den var nok litt av ett syn. Det er Suluvatn som viser seg omtrent midt i bildet.
Tølle og Findus syns det var veldig stas med valpen.
Når sant skal sies, så foretrakk Tølle Elin 😉
- det var Findus og Toivo som fant på mest sprell sammen.
Da vi kom ned til Trytetjernvelta, var det en som trengte en blund.
Vi tok det med ro, åt niste og kjente på hvor godt vi hadde det akkurat der og da 😊
 |
| Hvor ble det av Tassen? |
Vi gjorde en liten runde ut av turen.
Tenk at en liten valp kan være så flink stifinner!
Men på vegen opp igjen, ble halen så fryktelig tung og vegen så lang ❤️
Han fikk sitte på armen helt til vi kom opp til Strøsdammen.
Der måtte vi sette oss litt igjen, alle sammen.
Det er viktig å lære seg å slappe av, sjøl om man er ung!
Elin er en ivrig og veldig dyktig hobbyfotograf, så Toivo må fint lære seg å vente.
Han er den fødte fotomodell, ett helt naturlig talent
💓
Badetemperatur var det ikke, men det hadde minka mye på isen den siste uka.
Vi kunne mer enn gjerne blitt værende på denne plassen, om det ikke var for at vi allerede hadde lagt nye planer. Innen vi kjørte hvert til vårt etter en kjempekoselig og avslappende dag i Vassfarets forgård, hadde vi avtalt ny tur neste dag.
Det hadde skjedd utrolig store forandringer rundtomkring Orrebu den siste uka!
Vinteren hadde endelig sluppet taket, og det var bare å glede seg til alle nye tur-muligheter
Ett ilegg i ovnen var det som skulle til for å få varmen i hytta.
Det ble en koselig kveld med trøtte og fornøyde hunder, som helt sikkert hadde store forventninger til en ny dag…
Tipper Toivo også sov godt etter en begivenhetsrik dag sammen med lundegutta.
💙💙💙💙