I dag har vi hatt den "store" hagedagen på Bergheim.
Ulltrøya er fortsatt på, selv om det har vært varmt og godt i sola. Jeg kan ane ett svakt grønnskjær...
I går lå det 5cm nysnø og dekka mark og eng...
↧
Ukas utsikt 18
↧
Kom mai, du skjønne!
Himmelen var knallblå da jeg titta ut gjennom soveromsvinduet. Neste gang jeg titta ut, var den gråkvit. Da var det bare å lukke øynene og krype innunder dyna igjen, ei lita stund til...
-men så, ut med hunder og kaniner, trillebår og rakarive!
Dette blomsterbedet skal fikses i år! Rosehagtorn fikk seg en alvorlig knekk i vinter, er ikke sikker på om treet overlever. Staudene og rosebuskene er det nok liv i, men det er for tidlig å begynne å rote noe særlig oppi der enda.
Igår lå det som sagt 5 cm snø her, og det er fortsatt kalde netter. Våren er minst to uker etter skjema. Men følg med, i dette bedet MÅ det skje en forbedring.
Det blei varmt i sola, og Tassen storkoste seg!
Mens Nalle lå i skyggen og syntes deg var forferdelig varmt...
Den ene lauvhaugen etter den andre blei trilla bort, det blei stulla og stelt både her og der - det er jo så trivelig å pusle på slik, men nå har jeg begynt å bekymre meg for morgendagen... Jeg kommer til å bli forferdelig støl i skuldrene, er jeg redd!
Blåveisen sprer seg i Bergheim, og finere blomst skal man leite lenge etter!
Det er ei fin lita grend også, sett slik fra oven ;)
I efta gikk vi i den bratteste delen av mastestien, det er ikke så ofte vi går her...
Men fy flate, så fint der er her ;)
Gutta slukker tørsten på hver sin måte.. Tassen drikker, mens Nalle gnager is.
De er gode til å ta seg fram begge to. Her må de bruke hue, ikke bare beina!
Ellers kan det gå riktig ille...
(Dette rådyret blei vel tatt av gaupe i vinter, bare beingrinda og bust ligger att)
Spenningen er ikke over før man har kommi seg heilberga over jernbanen...
Rundturen tok bare en drøy times tid, men på 3 km har den en høydeforskjell på ca 140 m. Det er ganske ulendt!
Takk for idag!
↧
↧
Kosa uss :)
Fine dager på jobb og hjemme.
Varmen kom og endelig kunne ulltrøya legges bort.
Bjørka har fått museører og vel så det.
Tassen har blitt 6 måneder, og Nalles 7 årsdag nærmer seg. Nalle kan på en måte kalles "gammal & sær" (-og klok!), mens Tassen er ung & vill, og nysgjerrig på alt livet har å by på.
Molly, Tassen og Bajas :)
Vi besøkte mommo på tirsdag. Ho hadde lyst til å plante på kirkegården, men vi ble enige om å vente med det ei ukes tid. Værmeldinga framover lover riktignok varmere vær, men ingen løfter om SOL...
"Mommo sa at vi kunne få pølse!"
Da vi kom heim utpå eftan, var det fortsatt varmt, men vi tok oss en tur oppi lia før sola gikk ned.
Her er Nalle på "Nallenatten" :)
Og her er de, turkameratene :)
Idag, på himmelspretten, har det vært overskya, men ok temperatur. Det er hørbart at snøsmeltinga innpå fjellet er i gang. Fosseduren overdøyvde nesten motorsaga idag!
Jeg har vaska angoragarn og hengt det til tørk, sammen med to hesper Leonberger-garn. Tassen syns muligens det lukter hund fortsatt, men jeg kjenner ingenting. Jeg tilsatte bittelitt eddik i skyllevannet på den minste hespa, bare for sikkerhetskyld likevel. Det skal visstnok fjerne hundelukt...![]()
Nedpå Reitevollen grønnes det fort, men det beiter ingen lykkelige lam på de smakfulle, lysegrønne spirene. Naboen slutta med sau i vinter :/
De eneste husdyra på Bergheim nå, er angorakaninene mine!
Jammen godt jeg har en hjelpsom dreng :)
Ullf fikk sommersveisen sin idag.
Vi er i rute!
↧
Ukas utsikt 19
Bjørk og hegg står lysegrønn.
Snøen klamrer seg fast på Ryfjell, mens regnbyger og tranenes fanfarer prøver å jage den bort.
Fossedur og fuglesang i ett hemningsløst sammensurium.
VÅR :)
↧
Øvelse gjør mester.
Jeg er ganske god til å koke graut, altså. Fløyelsgraut, semulegraut og risengrynsgraut. På lørdag sto sistnevnte på menyen, og været var såpass bra at vi kunne spise ute :)
Jeg dreiv og rufsa litt i blomsterbeda, da vi fikk besøk av noen som hadde veldig lyst til å hilse på Nalle og Tassen...
Men som egentlig syns at alle med fire bein er fryktelig skumle!!!
Bestemor har endelig lært seg at Gutta Boys er veldig, veldig snille - sjøl om de legger ørene bakover, og sjøl om de sier voff en gang iblant ;)
Røytinga er igang!
Eller er det bare Tassen som har lært ett og anna knep av storebror, kanskje...
Søndag fikk jeg besøk av ei gammal skolevenninne som jeg ikke hadde sett på mange år. (Det var så koselig gjensyn, at ett bilde må få slippe til i bloggen) Risengrynsgraut-rester fra gårsdagen ble resirkulert og omdanna til rislapper. Det beste lapphunder vet...
Etter noen timer med mimring og skravling, var det på tide å gå en tur igjen.
Idag gikk fireåringen nesten helt aleine med Tassen!
Så stolt, så stolt.
Dette var en seier for Tassen også det, for han syns ofte slike små mennesker er litt skumle. Han kjenner jo egentlig ingen av denne rasen!
Helga tok slutt. Mandager er travle dager i butikken, og da ser jeg fram til å legge meg litt på sofaen når jeg kommer hjem...
Men utpå kvelden blei det fint vær, og da må man jo bare UT! Det var ett helt spesielt lys denne kvelden, det er dessverre ikke like enkelt å gjengi med ett mobilkamera (og jeg blogger fortsatt på iPad'n)
Det er oppå den verandaen jeg står når Ukas utsikt- bilde bli tatt hver søndag, foresten ;)
Tirsdagskvelden gikk sannelig over all forventning, den også!
Jeg kom ikke opp til Torpomoen før klokka var halv sju, og da var det meste av oppvisningen ferdig. Men det hadde kommi mange andre for å se hva Hallingdal Hundeklubb har å by på.
Agility, lydighet, bruks og rally er noe av det medlemmene i HHK driver med, og klubben er i stor vekst :)
Ikveld sto grilling på programmet også, og det gikk jeg med meg :)
Mens Tassen fikk leike fritt med hunder av mange slag!
Jeg håper Hundens dag kan arrangeres til høsten også. Ett kjempefint arrangement!
Onsdagen er allerede påbegynt, ser jeg - og jeg har fri helt til torsdag :)
↧
↧
17.mai 2013
Hallingdalselva er flomstor og går over sine bredder. Helt normalt på denne tida. Mange bekker små blir en står å på Bergheim da...
Vi tok en liten tur til Flå og hilste på mamma og co. De var så fine i bunadene sine :)
Nalle og Tassen har blitt skikkelige linseluser!
Etterpå gikk vi en tur for å beundre vatnet, som går helt inntil vegen mange steder nå.
Regnet holdt seg unna, og hundene trente på sitt og bli ;)
Fine, fine guttene mine ;)
LOVE!
Nalle kunne visst tenke seg å bli igjen der, han... Ihvertfall sitte littegrann til!
Vi kom oss da heim tilslutt. For uten mat og drikke...
"Nalle, gjør som mora di sier. Ho har kylling i lomma!"
Kylling blei det!
-og snipp snapp snute, så var dagen ute.
↧
Ukas utsikt 20
Plutselig over 25 +! Bikkjene og jeg måtte evakuere!
↧
Det er pinsa si, det :)
Da jeg kom heim fra jobb på lørdag, var det blitt mange-og-tjue grader. Nalle peste og Tassen gikk bare og gapte.
Dermed bestemte jeg at dette var rette dagen for hundevask. Skam å si at de likte det, men etterpå var de iallefall veldig fornøyde!
Idag pakka jeg sekken og kjørte opp til Fekjan. Lykken var stor da vi kom til hytta. Overraskelsen også, for jeg hadde trodd det lå mye mere snø her!
"Tro om noen lapper misunner oss nå?"
Vi måtte prøve oss på en fjelltur. Det var varmt og vindstille, jeg var lettkledd - men burde hatt gummistøvler...
Det var klissvått overalt, så vi snudde ganske fort.
Men vi tok oss tid til å nyte utsikten!
Det kommer flere muligheter, og helt sikkert nye turer, gutter!
Vi slappa av i hytteveggen, åt niste og drakk kaffe.
Helt konge ;)
Tassen er en ekte Lundelapp, derom hersker ingen tvil.
Jeg la sekken i bilen, så rusla vi videre innover mot Brynhildstølen. Etter ca 2,5 km måtte vi snu, da lå det for mye snø i vegen.
Det passa igrunn bra, for dermed kom vi oss heim til avtalt tid ;)
Og til "sommerens" første grillings ;)
Kjempefin søndag, og i morgen er det 2. Pinsedag :)
↧
Ukas utsikt 21
Grønn - grønnere - grønnest!
Det kan vel knapt bli grønnere enn hva det er nå. Nyutsprunget, lysegrønt løv på alle løvtrær... Heggen sto plutselig i full blomst nedpå Reitevollen og langs elva. Det dufter intenst i hele Bergheim.
Ei ukes tid kunne vi se den flomstore elva herfra, men nå er den på retur. Svaner og ender likeså. Det var ett yrende liv her ei stund!
Jeg savner sau og lam, de brukte å beite på vollen før de dro til fjells. Bonden ga seg med sau i vinter.
En anna bonde har ikke fått sådd den siste jordelappen sin enda, den som skimtes i venstre side. Men det skjer kanskje i løpet av dagen.
Kirsebærtreet mitt skimtes også så vidt i venstre hjørne, det sprang ut i full blomst i går.
Klokka er nå snart halv ett, og gradestokken viser 22.
For varmt for slike som oss, vi stikker til fjells
- skal bare henge ut klesvasken først ;)
↧
↧
Hvor blir tiden av?
Ei uke med sol og regn. Hunder bare vet når det regner, det kan Nalle og Tassen være bevis på. Tassen må dras ut av buret sitt, og Nalle må dyttes...
Tassen koser seg virkelig i buret sitt, han - men vi bruker det aldri hjemme. Bare på jobb og i bilen.
Onsdag hadde jeg fri, og dagen begynte med kannklipp.
Ingen kler navnet sitt bedre enn Buster. Han var riktignok ei uke på overtid, men jeg hadde stussa litt både her og der for å holde ulla flokefri, men slik som han roter og graver... Han skulle iallefall ikke vært kvit. Han lever opp til sitt fødenavn, den godeste Gunvors Emil.
Tassen er kaninenes beste venn, han trøster dem og sier at de blir fine ;)
Vårflommen varte uka ut, men vi er heldige her på Bergheim. Noen veier og jorder ble oversvømt, men ingenting ble ødelagt.
Det dukka opp noen "spøkelser" her og der, ifølge Tassen, men da ordna Storebror opp :)
Lørdag begynte Tassen på hverdagslydighets-kurs hos Hilde! Nalle fikk selvsagt være med som maskot og observatør, og de seks kursdeltakerne har ganske mye å lære.
Her står Tassen og beundrer Set, og bakerst sitter en "gammel" kjenning sammen med Hilde.
Det var Biko fra Hemsedal og han har Tassen leika med før :)
Kurs er jammen slitsomt for dessa som er små! Men vi gleder oss innmari til neste gang, og vi skal gjøre leksa vår - det er sikkert.
Kurset varte fra 11 til nesten halv tre. Resten av dagen skulle være Nalles.
For dette var Nalles bursdag!
Herregud Nallefar, hvor har åra blitt av?!?!
7 år idag, men slettes ikke for gammel til å få gave og litt ekstra service. Han er seg sjøl lik, han. Gromgutten min.
Vi fikk så fint vær denne helga. Jeg kjøpte noen få planter og ordna litt i blomsterbeda, mens Bjørn klipte plen for 2.gang.
Kirsebærtreet takka for varmen, og slo ut i full blomst. Så yndig og sart.
Da søndagen kom, ble det såååå varmt....
Bjørn tok på seg dressen og dro i konfirmasjon, mens jeg tok på fjellstøvler og dro min vei...
Opp og ut - oppå fjellet!
Vi fulgte vegen inn til Brynhildstølen, og derfra fortsatte vi på en sti innover fjellet.
Så fantastisk deilig å gå på en fjellsti igjen, og fylle lungene med frisk og god fjell-luft!
Nalle la seg tett inntil meg da vi kvilte, mens Tassen satte seg ytterst på toppen og beundra utsikten. Han er så nysgjerrig på alt, men han må lære seg å sitte i ro og kvile, han å.
Vi skremte opp to ryper, og vi fant ett svært reinsgevir! Vi kunne se både Gaustatoppen og Skogshorn. Spennende :)
Det var ikke til å unngå å få litt snø i skoa, men det er bare oppfriskende.
Der nede ligger Brynhildstjern. Hit gikk vi til fots i skiløypa i vinter.
Tassen er i sitt ess her på fjellet. Han er 6,5 mnd, og tåler fint å gå ei mil - så lett og fin som han er i kroppen. Jeg har virkelig fått meg noen spreke turkamerater!
Håper vi får brukt hytta mye i sommer og høst!!!
Man kan ikke bedre ha det!
Bikkjene sovna under bordet, mens jeg ble sittende og døse i sola.
Sola var i ferd med å gå ned da vi kom heim til Bergheim utpå kveldingen.
Våren har blitt til sommer.
↧
Gjenoppdagelsesferd...
Fridag, og været var sånn passe usikkert... Ikke sol, ikke regn, men varmt.
Noe må man finne på.
Jeg tok fram Flå-kartet...
...putta bikkjene baki bilen, og kjørte til Flå.
Jeg parkerte nede ved riksveien, det er låste bomveier, dette her.
Her er det nok ikke så mange som går tur, heller. Folk flest går isåfall bare opp til Skytebanen. Jeg og gutta boys fortsatte oppover de bratte bakkene mot Li.
Jeg var her oppe en gang for mange år siden.
Den gang var det Leif som var vegviser, han som vokste opp her, og var lommekjent i de bratte liene.
Barndomsheimen hans er borte nå, men det står igjen ett gammelt hus.
Stallen er flytta til Vassfaret bjørnpark - og bare peisen står igjen der som fjøset engang sto. Husker jeg ble mektig imponert, da Leif fortalte om peisen. For ham var det ei selvfølge at dyra ikke måtte fryse, men jeg vet ikke hvor vanlig den byggeskikken var.
Li ligger høgt og fritt til, omtrent 350 moh, inntil ei bratt fjellside, og utsikten er flott.
Gården lå avsides til, og skolevegen var lang for en liten gutt. Den vesle familien flytta ned i dalen omkring 1945, og der bodde Leif til han døde for noen få år siden.
Nå blir det satt opp ei tømmerstue her, og vegen er utbedra.
Men campinghytta som ligger der sjølve stua sto, den er nok Leifs verk.
Jeg fant, jeg fant...
Vi vandra videre..
På berget ovanfor Li, ligger Likleiv. Ei enslig tømmerkoie, som antagelig blei brukt av tømmerhoggere. Jeg mener å huske Leif fortalte at noen bygdefolk hadde søkt tilflukt her under krigen.
Etter å ha studert kartet ei stund, fant jeg ut at jeg ville fortsette oppover og prøve å finne Høgslepa også. Jeg tok av veien i en sving, og der fant jeg stien som beskrivi på det gamle kartet...
Den fulgte kanten av ett juv, og jeg hørte bare fosseduren langt der nede.
Skikkelig fint - sånt liker vi!
Men etterhvert var vi på nippet til å gi opp. Den fine gamle vegen endte i ett bekkefar og deretter i ett gammelt hogstfelt....da blir det ikke så enkelt å finne fram.
-men den som gir seg, har tapt!
Med ett skimta jeg taket på ett eller anna langt baki der...
Nalle var en smule motvillig, men han ble dratt med gjennom hele hogstfelt, og til slutt nådde vi målet.
Det var ett skikkelig falleferdig turmål...
Men det føltes veldig godt å finne fram, og vannet i bekken smakte godt!
Vi brukte omtrent 1,5 time på heimvegen. Jeg huska å slå på endomondoen etterhvert, og den viste at vi gikk fra 500 til 144 moh på 4,61 km. Ta det med ei klype salt ;)
Der nede ligger Flå Skytebane, ett stort og fint anlegg som blir mye brukt. Både i forbindelse med Jakt og fiskesenteret, og med konfirmasjoner ;-)
Og her ligger Nalle og Tassen - turkompisene mine :-)
TAKK FOR TUREN !
↧
Jaco
En liten, Grå Jaco krabba ut av egget sitt i Oslo, i det herrens år 1987. Deretter flytta han inn hos ett ungt par i Ål, og der bodde han til han var sju år.
Jeg hadde hatt undulater og nymfeparakitter i flere år, men hadde veldig lyst på ei skikkelig papegøye.
Så kom Jaco til meg.
Jeg var ung og forelska, og trudde vi skulle leve lykkelig sammen resten av livet.
Men ting blir sjelden akkurat slik som man tror.
Livet tar ofte noen rare og uventede svinger. Likevel satt Jaco stødig på pinnen sin...
Jaco sa hei hver morgen, natta til kvelds, og han hilste oss velkommen hjem hver eneste dag, selv om Nalle og Tassen etterhvert tok nesten all mi fritid...
Samvittigheten min var ikke helt god.
På Finn.no aventeres hundrevis av fugler og dyr hver dag. Papegøyer blir gamle, og de krever mye. Dvs; de fortjener MYE. Mye mer enn man skulle tro, og det er veldig mange triste skjebner der ute.
Jeg tenkte at Jaco kunne få det bedre hos noen som kunne gi ham av sin tid, men å annonsere ham på Finn, nei, det orka jeg ikke. Han er ikke ei vanlig salgsvare.
Men hvis jeg en eller annen gang fant noen som jeg visste kunne gi ham mer enn jeg kunne, skulle de få ham.
På tirsdag tok vi farvel med Jaco.
Bjørn hadde ei stille stund med ham, før jeg kjørte avgårde.
Jeg hadde ikke kjørt langt, før jeg hørte rare lyder baki bilen, og da jeg snudde meg for å se ha som foregikk -
- kom Jaco ruslende og satte seg helt inntil vinduet, nære meg.
Etter en drøy times biltur, med plystring og dype samtaler, lot han seg greit plassere inni buret igjen, før jeg bar ham inn i stua hos Bjørg.
Der bodde det også en vakker liten Conure-gutt som het City.
Jaco pussa fjøra sine og skravla litt, før han slo seg til ro og "skar nebb" (den ultimate Jaco-kose-lyden) Dette så meget lovende ut.
Vi hadde levd sammen på godt og vondt i nesten 20 år, Jaco og jeg, og det var veldig rart å reise ifra ham på ett nytt og ukjent sted. Det blei forferdelig stusselig og stille her heime, og blikket vender stadig bort på den tomme plassen.
Da Bjørg ringte i gårkveld, og jeg hørte hennes fornøyde stemme og Jaco som plystra i bakgrunnen - og da visste jeg at jeg hadde gjort det rette. Det var en fantastisk god følelse, og jeg tror jeg blei mange kilo lettere :)
Takk for mange fine og morsomme stunder, Jaco. Jeg håper og tror du får mange gode år sammen med din nye familie, det fortjener du.
↧
Ukas utsikt 22
Sommer-regn og tordenskrell
Heggen er avblomstra, men nå står rogna og lyser tappert med all sin blomsterprakt. Den er fin den å. Og selv om den ikke dufter, så har den mye by på helt fram til snøen kommer igjen. Ikke dårlig!
Jeg har forresten verken sett eller kjent duften av liljekonvall enda. Hm. Vi har mye godt i vente. Sol og varme også, forhåpentligvis :)
↧
↧
Fjellturer!
Jeg har hatt to deilige fridager, og jeg har fått data’n min tilbake 
Det har tatt litt tid å bli kjent med den på nytt, men det kommer seg vel. Godt å kunne blogge på vanlig måte, og godt å bruke speilrefleksen og legge inn bilder slik som før. Jeg begynte onsdagen med litt rydding og ommøblering (det blei så innmari tomt etter at Jaco flytta!!), så oppdaga jeg ut at Yr lovde oppholdsvær resten av dagen…og dermed bar det UT med oss!
BLÅFJELL – here we come!
Vi nådde toppen, mens regnskurene leika rundt oss.
Flott utsikt ned mot Vassfaret, og de kuperte fjella omkring. Jeg tror ikke jeg vet om ett bedre sted å være, enn her…
Tassens 1. fjelltopp; BLÅFJELL 1154 moh !
Nalle har vært her mange ganger før, han. Den 1.gang var han bare 4 mnd!
Det blåste for mye, til at det frista med matpause på toppen. Men da Tassen snudde seg for å se om vi kunne ha glemt ei matpakke eller to, oppdaga han en av de underjordiske (nissene?) som holder til her oppe…
Hmmm, dette måtte visst undersøkes bedre…
Best å trå varsomt her…
Jøss, hvor blei de av????
Nalle har snakka til dem før, så han fortsatte ufortrødent mot sitt mål.
SNØØØØØ – alltid like kjærkomment for en lapp!
-og for en liten lundelapp 
De har mye å glede seg over, disse to!
og jeg gleder meg enormt over dem…
Det finns vel ingen vakrere på denne vakre jord!!!
En “liten” , og en “stor”
NALLE & TASSEN
Glad jeg har fått meg vindtett jakke gjennom Hallingdal hundeklubb, forresten
Nalle syns det blei for mye tull og tøys, og bilder her og der…
Han ville heimatt til kveldsmaten sin.
Det tar sin tid før jeg kommer igang på fridagene mine. Jeg hadde ingen planer for denne torsdagen heller, men da været så ut til å holde seg – kjørte vi opp til Siggeset.
Derfra tar ikke stort mer enn en halvtime før en kommer opp på snaufjellet.
Da koser Nalle seg 
Denne Tassen fylte 7 mnd i dag!
Og dermed var hans 2.fjelltopp besteget
Jordesmyrnatten 1135 moh
Her har reinen beita i vinter! Reinmosen var fullstendig oppspist, men heldigvis har reinen gjødsla godt.
Tassen beundrer utsikten …og regnskurene som herjer gjennom dalen.
Jeg trudde vi skulle unnslippe, men plutselig var regnet faretruende nære…
Litt våte blei vi, men nede ved Rakketjern var det vindstille og fint.
Fisken vaka, og Tassen syns det var kjempespennende…
Men Nallefar har vært på fisketur før, han…
Turen opp og ned er faktisk bare snaue 4 km, så deretter rusla vi Siggeset rundt. Øverst her er setera som engang hørte til “småbruket” vårt.
Nederst ligger hytta til Hans og Grete, kanskje??
Det er iallefall merkelig med trær på taket, ifølge Tassen
Jeg stoppa på heimvegen for å ta ett bilde av Siggeset. Den vesle setergrenda skimtes såvidt deroppe, og den høgeste toppen er Jordesmyrnatten. Alt ser så smått ut herfra, men vi vet bedre.
Vi slappa av ei lita stund, før det bar avgårde igjen -
- til Låplassen og Tassens 2. skoletime.
Idag trente vi kontakt, stå, innkalling og LEIK!
Her fikk vi velge og vrake!!!
Tassen lånte Hildes suuupre kaninskinn-leike 
Da vi kom heim, var det heldigvis ikke så mye krutt igjen. Anina og Angolina fikk spise løvetann ifred.
Nå skal jeg jobbe ett par dager, og det er heeelt OK, fordi;
1. jeg har hatt to kjempefine fridager
2. deretter har jeg ei uke ferie!
GOD HELG!
↧
Ukas utsikt 23
Opps! Jeg glemte å legge ut søndagens utsikt før jeg dro idag... Det kommer neppe til å skje mange ganger, for jeg er jo stort sett heime :)
Kvelden utsikt viser blå himmel og fjellbjørk, to slitne bikkjer, lapskaus og en halv Halling.
Kan ikke bedre ha det - ei hel ferieuke foran meg:)
↧
Sommerferie del 1
Jeg tror jeg begynner med 1.feriedag, rett og slett. Det var søndag.
Det var fint vær. Jeg pakka en kjempediger sekk, fylte den opp med dyne, pute og sengetøy. Og mat og godterier til hundene og til meg sjøl.
Så kjørte vi opp til Fekjan.
Støvlene sank djupt ned i moltemyrene, men jeg kom meg da tørrskodd over, og ned til hytta. Jeg har begynt å like lærstøvlene mine 
Jeg var rask med å pakke ut, og en halvtimes tid seinere var vi på tur til fjells!
Begge to blir like glad over å se SNØ 
Nalle syns Tassen er smårar, men Tassen gjør jo bare akkurat det samme som han har sett Nalle gjøre…
Tassen prøver i det hele tatt bestandig å gjøre slik som Nalle gjør!
Kanskje ikke like elegant og verdensfjellvant bestandig..?
…men han er utrolig lett på foten!
Når vi kommer til det å krysse bekker og vann, er nok Tassen litt mer pysete enn Nalle… Det må læres, han kan ikke stå der hjelpeløs og gråte?!?
Sammen er de tøffere enn toget.
“Fuglemonsteret” blir omringet og studert fra alle kanter…
“kom igjen mutter’n, Fugger’n er uskadeligjort!”
Så tok vi oss ei pause og kvilte vi her ei stund.
Deretter gikk vi over myrer og fjell, og opp til varden på Fetjafjell.
Jeg er ikke sikker på hva det egentlig heter her, men utsikten er iallefall flott.
Varden ligger på 1212 moh, og det er dette fjellet som troner over Fekjan.
Det blåste surt og kaldt, så vi søkte oss ned i litt lunere terreng…
Deilig å komme ned på hytta, varme seg en boks med Trondhjems-lapskaus og åpne en kald boks halv Halling, mens hundene slumrer mette og meget fornøyde…
Sitte ute så lenge man orker, for så å gå inn å nøre opp i peisen og kjenne på freden og roen, og den gode, gode fjell-lukta.
Vi sov til laaangt utpå dag!
Litt støl i kroppen, men så fort kaffeduften spredte seg, våkna alle sanser igjen. Tassen spiste frokost i det fri, den besto for det meste av kveldsmat som han hadde gjemt rundt omkring kvelden før… Den luringen.
Nalle la seg nesten til nedi fangstgropa, han hadde veeeldig god tid idag.
Det var varmt 
og vi hadde faktisk ikke tid til å gå så langt heller…
Vi snudde da vi såg enden av Brynhildstjern.
Jeg hadde ærend nede i dalen, både i Gol og på Torpo, og så var det fristende med en dusj… Men da klokka var nærmere 21, var vi oppe på hytta igjen
Da sola gikk ned, fulgte vi etter….
Dvs., den skinte så vanvittig flott oppe på Fetjafjell, og kvelden var lys og sommer-natta var ung…
Nalle tok seg både en og to gledesruller i lyngen, han. Og vi var ute til langt over midnatt.
Vi fyra i peisen denne natta også. Bare for kosens skyld
Så var mandagen over…
↧
Sommerferie del 2
Vi våkna til enda en solskinnsdag 
Ble sittende og studere kart mens jeg koste meg med grillpølser til frokost, og ble tilslutt enig med meg sjøl om en fin rundtur; hytta i Fekjalia – Brynhildstølen – Ørnenatten – hytta… en runde på kanskje 7 – 8 km.
Ved Brynhildstølen møtte vi Monica og Pia, og de to er faktisk de eneste levende vesen vi har møtt disse dagene! Derfor tok vi oss tid til å skravle litt med dem, sjøl om Pia ikke var særlig pratsom.
Ho syns nok Nalle og Tassen var to dumme gneldrebikkjer, enda Nalle trur han har draget til det motsatte er bevist - gang på gang på gang…
Fra Brynhilstølen er det merka stier, en til Hallingnatten og en til Ørnenatten. Vi tok stien til Ørnenatten…
Stien var fin å gå på, og de røde merkene vistes lang lei. Så selv om jeg syns det bar i feil retning, tenkte jeg som så, at den skifter vel retning snart – eller kunne den toppen foran oss være Ørnenatten?!?
Vi tok mange pauser, Tassen er bare 7 mnd må vite. Dette reinsgeviret var så fint og kvitt, og han ville så gjerne ha det med seg, så jeg festa det bak på sekken 
Da vi etter litt om og men kom oss opp på den toppen, fikk jeg øye på enda en topp som ligna mistenkelig på Hallingnatten. Kunne det virkelig være mulig?!?
Jada, det var det selvfølgelig.
Hallingnatten. 1314 moh
- og Tassen hittil høgeste fjell. Man blir sulten av mindre!
Heldigvis hadde jeg spist mange pølser til frokost, så bikkjene fikk all nista mens jeg tok kaffen sjøl
Tassen hadde aldri trudd at verden var så stor!
Det nytta ikke å holde igjen Nalle da han fikk øye på enda ett reinsgevir…
Han er da en lapphund – en ekte reinsgjeter hund!
Vi gikk ganske langt tilbake ned mot Brynhildstølen, før vi la om kursen og sikta oss inn mot Ørnenatten.
Vi hadde jo hele dagen å ta av, så vi tok det veldig med ro.
Og til topps kom vi – sjøl om det blei noen km ekstra!
Ørnenatten, 1256 moh.
Tassen er tapper som få, men jeg la merke til at han halta litt på frambeina. Han hadde såre poter, stakkar’n, og han syns det var helt ok å bli bært ned igjen. Det er hardt å gå på tørr reinsmose for søte, små valpetasser. Nalle greide seg veldig bra, og han blei nesten som en valp, da han fikk springe fritt nedover.
Dagens siste stopp ved det fine tjernet som sikkert har ett navn..?
Herfra er det bare en halvtimes gange ned til hytta -
og til “kjøleskapet” i bekken der resten av pølsene lå…
Klokka var over 21 da jeg slengte beina på bordet. Litt irritert på meg sjøl som ikke hadde stolt på magefølelsen, og litt irritert på “feilmerka” sti… Men, det hadde vært en kjempefin tur, likevel. Og det fine geviret, da!
Dagen derpå kom regnvåte skyer svevende…
Labbene til Tassen var like fine, men det frista ikke med fjelltur idag. Istedet pakka jeg meg ut av hytta for denne gang, og så rusla vi litt rundt nede på Fekjan.
Den ene setra mer idyllisk enn den andre…
Det er ingen store, ruvende hyttefelt her på Fekjan, selv om det er mange hytter.
Her smatt Tassen inn gjennom gjerdet…her var det tilogmed hundehus!
Takk for denne gang – vi kommer snart igjen!
Torsdag den 13. juni var regnfull og varm. Jeg kjører som regel Austvold-sida når jeg skal til mamma, men jeg har aldri stoppa for å ta bilde av brua før…
Brua har sjarmen i behold, kan man si
Mamma er sporty og blei med rusletur langs ukjente veger i regnværet.
Vi endte opp i ett fint, gammalt tun, da gitt!
Så spiste vi en nydelig hjemmelaga karbonade-middag på Hallingporten i Gulsvik, før jeg satte kursen oppover dalen igjen.
Vi kunne jo ikke gå glipp av ukas trening på Låplassen!
Idag var Prins der også, og han fikk så innmari god leverpostei da vi skulle sitte stille og slappe av…
Men Susann er så snill, og Tassen fikk smake etterpå
Vi trente mest på sitt og bli – ro - og passering
Tassen er stor og flink skolegutt – men sommerferien er enda ikke over
↧
↧
Ukas utsikt 24
Akkurat slik så det ut da jeg kom heim ikveld. Jeg syns det var blitt så frodig i løpet av ei helg!
Gubben hadde klipt plen for n'te gang, og det dufta himmelsk! Da jeg satte meg ned for å nyte stunden med en kaffekopp, da kom sommerregnet :)
↧
Le grand finale -
og norskere enn den, kan det knapt bli!
Det regna da vi dro fra Bergheim på fredag, men været bedra seg raskt. På golingsfjellet titta sola fram, og 1. stopp på turen blei ved Hegge stavkirke i Valdres.
“bare reis, mutter’n – vi blir her”
Valdresflya i solskinn!
Fy “flate” – det er flott over der.
Og når man attpåtil kan beundre reinsimler og små kalver….ja, jeg kunne ha sitti her hele dagen, tror jeg!
Neste stopp ble Ridderspranget i Sjoadalen. Vi var her for mange år siden, og alt var som før. Og historien om ridderen Sigvat fra Valdres som røva den vakre Skårvangs-sole fra den mektigste ridderen i Gudbrandsdalen, er stadig like facinerende.
Her tok Sigvat jenta under armen og hoppa over. Våpensveinen hans hoppa etter, men Sigvat stoppa og dytta han uti fossen. Da gudbrandsdølene såg hva han var i stand til å gjøre, fulgte de ikke etter…
Etter en lang ferd mot nord, fant vi endelig fram til Frya leir i Ringebu.
Lapphundklubben skulle arrangere MH-beskrivelse her denne helga, og siden jeg er med i styret i brukshundgruppa, skulle jeg hjelpe til med diverse aktiviteter. Men pga sykdom og andre uforutsette ting, var det ikke mulig å skaffe nok figuranter, og dermed måtte MH’n avlyses. Dette ble klart seint torsdagkveld.
Ganske fortvila ringte jeg Gry, og sa vi måtte avlyse turen. Eller…?
Nei, turen måtte da ikke avlyses 
Gry og Tjorven var allerede på plass da jeg svingte inn i leiren... Gry var utstyrt med splitter nye fjellstøvler, og ett usedvanlig godt humør.
Gry og jeg fikk hele befal-brakka for oss sjøl, nesten!
De seks polske fiskerne vil knapt bli husket, og deres skjebne er ett mysterium for oss den dag i dag. Og jeg tror vi skal være sjeleglad for at det ikke var en lapphund i hvert rom.
Vi sov som stein i de gode sengene -
“Frya leir ble bygget av tyske styrker og var ammunisjonsdepot under andre verdenskrig. Etter krigen ble det også brukt av det norske forsvaret som ammunisjonsdepot.
Når det er fullmåne på en torsdag, kommer det et spøkelse ved midnatt…Det er den tyske general Heinrich von Apfelströdl som viser seg og spankulerer rundt på området, han leter etter skiene sine” - slik står det skrevet på Fryas hjemmeside
- men jeg tror generalens skistøvler sto i skapet mitt.
Frokost på Venabygdsfjellet en lørdagsmorgen– slå den!
Vi gikk ikke langt før vi tok første stopp. Tassen og Tjorven var opptatt med sine gjøremål, mens Nalle slappa av sammen med oss “jevnaldrende”.
Men da vi kom til ei snøfonn, blir alle som barn igjen.
Det blei tid til ei matpause her også…
Så fortsatte vi på stien og var bortom alle de vardene vi såg, og det var ikke få!
Flott utsikt i alle himmelretninger
Her er vi ved den 23. varden eller noe sånn. Turen tok ca 2.5 time med innlagte pauser.
Turen var egentlig akkurat passe på en formiddag. Terrenget var “lett-trødd”, naturen fantastisk og selskapet absolutt fabelaktig.
Etterpå smakte det deilig med lunsj på en liten kafè i Hundorp. Og kaffe og hjemmebakte kaker. Himmelsk 
Gry og jeg er enige om det meste, hundene likeså. Ikkeno’ stress, masing eller kjefting. Og Tassen fikk være den ubestridte lappe-leder…
Utpå kveldingen tok vi turen til Ringebu stavkirke. Helt ubeskrivelig vakker!
Vi rusla rundt i bygde-Noreg
-og mora oss til en viss grad, av Vekkomsvegen som var skylt vekk…
Etter å ha rusla rundt i Ringebu sentrum, spiste vi selvfølgelig kinamat STORE porsjoner, og banandessert til slutt. Gudhjelpeseg så godt. Og hundene var så slitne, de orka ikke snike engang!
Vi var i seng lenge før midnatt, og oppe igjen før gauken gol. Gry var som vanlig superkjapp med å pakke seg ut, og avskjeden kom som vanlig brått på meg - som er av det litt tregere slaget på morrakvisten.
Dagen starta med regn, men Yr lovde bedre vær. Dermed ville jeg ta Valdresflya tilbake også. Og nyte hele turen 
Selv om superlativene hagler, var det duskregn i Heidal. Men da jeg stoppa og spiste frokost i Randsverk, begynte sola å titte fram.
Neste stopp blei i Besstrond. Der “fant” vi en fin varde på en topp.
Det var flere varder på toppen, og i den ene varden lå det ei død mus. Da Tassen begynte å plukke ned steiner for å få tak i musa, gikk vi ned igjen…
Dette er ment som ett turtips til deg, Gry. Det er fint å parkere ved “butikken”
Jeg stoppa på flere rasteplasser, bare for å beundre utsikten.
Her på vegens høgeste punkt, låg det ganske mye snø. Tassen undra seg like mye som meg, over å se kvite måker her oppe i alt det kvite.
Da vi kom til Bitibua, blei det kaffe og lappe-pause.
Og en liten fjelltur til…
Det blomstrer og gror godt her over i 1000m høyde
Og vardene vokser som paddehatter. (…nå forstår jeg hva du mente, Gry)
Her ble vi sittende og beundre Bitihorn og trafikken på rv 51.
Deretter kjørte vi strake vegen. Nei, jeg tok en liten avstikker for å finne ut hva Herangtunet var, men det fant jeg ikke ut(!). Og så ble det jaggu en siste stopp da jeg kom heim til vakre Hallingdal… Jeg avslutta likesågodt ferien min med en nydelig middag på Hoftunkroa på Gol Campingsenter.
Dette blei ei ferieuke jeg kan leve lenge på!
↧
Ukas utsikt 25
Kjenn duften av midt-sommer!
Det er en regnvåt søndag, og jeg vet ikke helt hva jeg skal finne på idag. Plukke en stooooor blomsterbukett, kanskje ;)
↧